Vestlandstur.

Forrige fredag dro Catrine og jeg til vestlandet med Bindji og hennes datter Dipsi. Men, kvelden før, var jeg rimelig spent på hvilken vei vi skulle kjøre siden Hardangervidda var stengt. Det første jeg gjorde da jeg sto opp fredag morgen var å sjekke fjellovergangene, og det lå an til å kjøre over Haukelifjell som faktisk var den eneste fjellovergangen som var helt åpen. Jeg kom litt forsinket avgårde hjemmefra, men det gjorde ikke så mye. Været var strålende, men vinden var ikke så strålende vil jeg påstå, begynte å bli rimelig skeptisk til turen over fjellet. Prøvde å kjøre forbi en svær bil over Drammensbrua, men måtte bare gi opp, heldigvis skulle den videre sørover.

Det var første gang jeg besøkte Catrine etter at de flyttet til Kongsberg, og stedet lå utrolig fint til, sånn nesten på fjellet, og med en elv rennende like nedenfor huset. Vi kom oss avgårde sånn ca 13.30, og det gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde trodd, begynte nok å venne meg til den vinden. Strekningen fra Kongsberg til Haukelifjell er ekstremt mye lenger enn hva man tror, og forferdelig kjedelig å kjøre. Men, med selskap i bilen går tiden veldig mye fortere enn når man kjører alene. Sist jeg kjørte den veien, var sommeren for snart 2 år siden, og da besøkte jeg Helga-Mari. Denne gangen skulle vi til Granvin, og kjørte da mot Odda og videre til fergekaia i Utne, en litt annen vei. Vi var fremme hos fam. Medås rundt kl. 20, og fikk servert deilig middag. Fenris og Skjalg syntes det var veldig koselig med damebesøk, Bindji la sin elsk på yngstemann, og prøvde å jage bort Fenris. De er litt rare disse bikkjene.

Fergekaia i Utne



Lørdag behøvde vi ikke stresse avgårde grytidlig, siste rase i ringen med oppmøte kl. 12, men alltid greit å være ute i litt god tid for sikkerhets skyld. Arne, Sølvi og Yerke var allerede på plass, og jeg måtte høre hvordan det lå an i ringen. Ca 1 time forsinket, så da hadde vi god tid. Veldig deilig å være på utstilling uten hund innimellom, men er veldig glad for at jeg for lov til å stille noen, ellers ville det ikke vært så greit. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en ny saks til å klippe under potene med, og gikk rett bort til Hund 1. Den første saksen jeg så på var litt i dyreste laget syntes jeg, så da ble det en som var litt rimeligere.

Jeg var først i ringen med Skjalg, som har blitt så fin, oppdaget dessverre at han har tangbitt kvelden før, men visste at Torbjørn Granheim ikke hadde brydd seg om det på Amigo tidligere. Han gjorde ikke det med Skjalg heller, men vi måtte løpe mange ganger, for han syntes at Skjalg hadde litt rare bakbensbevegelser. Jeg visste ikke helt hva grunnen til det kunne være der jeg sto i ringen, men etterpå kom jeg på at det kanskje kunne ha å gjøre med at han akkurat har hatt sopp. Han fikk Very good pga det, men ellers en kjempefin kritikk. Yerke fikk CK, og Svein med Fenris fikk også CK, noe vi alle var veldig overrasket over, men også veldig glade for. Han trakk det lengste strået og ble beste hanne, kjempemorsomt, GRATULERER Heidi og Svein! Catrine var inne med Dipsi og fikk Very good, og jeg var inne med Bindji. Torbjørn Granheim lurte på om jeg var inne med stjerna, men da måtte jeg fortelle at hun dessverre var hjemme. Han likte Bindji godt, og ga henne full pakke med CK, CERT og CACIB, veldig gøy. Altså var det ikke bare dommeren i Bø som synes hun har utviklet seg og nå blitt en veldig fin tispe. Dessverre har hun akkurat begynt å røyte, så nå blir det utstillingspause på henne. I BIR og BIM trakk vi det lengste strået, og det var bare så gøy, også tatt i betraktning at Alfi måtte være hjemme. Jeg hadde ingen forhåpninger om gruppeplassering, for aldri har dommeren plassert Alfi i gruppa heller, tror faktisk aldri han har plassert en stabyhoun i gruppa på en stor utstilling. Ikke denne gangen heller, det var 6 hunder med, men vi var uansett kjempefornøyde med dagen. Skjalg kommer sterkere tilbake, det er jeg helt sikker på.

BIR Bindji, dommer Torbjørn Granheim, BIM Fenris

Foto: Heidi Medås

Det var godt å komme tilbake til Granvin, og etter pizza om kvelden, kjente jeg at jeg var rimelig sliten og trøtt. Siden C kullet fylte 1 år den dagen, fikk hundene feire med pizzarester, og jeg foreslo å finne frem bursdagslys. Gutta er vant til å sitte på stoler, fine er de.

Fenris til venstre, og bursdagsbarnet Skjalg til høyre

Søndag våknet jeg rimelig tidlig, men så la jeg meg til å sove rundt kl. 23 kvelden før. Siden jeg hørte at andre også hadde stått opp, tuslet jeg ned og tok meg en dusj etterehvert. Før vi dro tok jeg noen oppstillingsbilder av hundene, synes de ble fine. Vi kom avgårde nokså nøyaktig kl. 12, og heldigvis kunne vi kjøre over Hardangervidda hjemover. Været var flott, og vinden var borte. Da vi kom hjem til Catrine, hadde det tint masse snø siden fredag, og det hadde det gjort hos meg også. På vei hjem kjørte jeg innom pappa for å hente klær til vask, også hadde jeg kjøpt tobakk til han da jeg paret Gozita i Sverige. Det ble en veldig snarlig visitt, og jeg var hjemme ca 20.30.

Skjalg



Hodebilde av Skjalg



Bindji



Dispi



Fenris

Catrine, Bindji og Dipsi på rasteplassen på Dagali



Jeg måtte naturlig nok studere Gozita litt for å se om det var noen forandringer, og jeg syntes det bulte litt mer ut på sidene. Anders hadde lagt merke til det han også, og ville veldig gjerne at jeg skulle måle henne, men jeg ville ikke det da. Mandag morgen så Simen det også, og da tok jeg frem målebåndet. Selv om det ikke var mange cm, så var det da noen ihvertfall. Og jeg er ganske overbevist om at det er valper der nå, så jeg har bestilt time for røntgen og siste herpesvaksine til tirsdag kveld over påske.

Lars og gutta hadde gjort masse ute mens jeg var borte, og for en gangs skyld slapp jeg vårryddingen på plenen, det er jeg veldig glad for. Inne hadde de også vært flinke, veldig koselig.

Alfi er fortsatt still going strong, og vi er selvfølgelig veldig glade for det, men jeg merker at jeg tar en dag av gangen, og venter på den dagen. Nå lever hun snart på overtid iflg veterinæren som ga henne noen uker for snart 4 uker siden. Selv Siane som sluttet å spise levde i nesten 4 måneder etter det, men i dette tilfellet er det nok andre ting som stopper regner jeg med. Jeg koser masse med Alfi, og er veldig glad for hver eneste dag sammen med henne.

Onsdag dro Lars til Tyskland i forbindelse med jobben, og kom tilbake i går kveld, og det er alltid en spenning med det, om det skjer noe mens man er borte.... Sånn var det da jeg dro til vestlandet på fredag, men jeg hadde en liten prat med Alfi før jeg dro. Simen og Anders dro på påsketur med Sjibbolet (ten sing koret) til Bjorli i går, de var der i fjor også, og gledet seg veldig. Vi har snakket med dem om at hvis det skjer noe brått med Alfi, så kan vi ikke vente til de kommer hjem, men vi håper selvfølgelig at hun er der på tirsdag, og gjerne også resten av påsken. Pappa kommer påskeaften, og håper at hun fortsatt er hos oss da, hun elsker jo å ligge på fanget hans.

Så er vi i gang med røntgen av C-kullet; Quattro ble røntget onsdag, og Caesar fredag. Vi går spennende tider i møte, også på den fronten.

Tydeligvis tålte jeg ikke den vestlandsturen noe særlig, for nå har jeg blitt ganske forkjølet.Var på jobb, og det fungerte ganske greit, men i går var det mye verre, så var glad jeg hadde fri. Er kanskje litt bedre i dag, men at formen er helt på topp er vel å ta i. I dag skal vi på GF til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, Xit skal få Møneprisen. For å få den må han ha klart 4 x 1. premie i agility, og prisen får man kun en gang.

Er det noen valper der?

Hva som skjuler seg inni den magen til Gozita er mer spennende enn jeg hadde forestilt meg. Den ene dagen er jeg helt overbevist om at det er valper der, og den andre dagen er jeg helt sikker på det motsatte. I går og i dag er det 5 uker siden parring, og damen har ikke lagt seg ut en eneste cm. Ambra som hadde 10 valper i fjor hadde lagt seg ut 3 cm fra 4 til 5 uker, og pattene hennes var ildrøde på denne tiden. Nå er Gozita en Berner Sennen, en helt annen rase, som er en god del større enn Stabyhoun, og som jeg ikke har noen som helst erfaring med fra tidligere. Mandag etter jobb dro jeg til Ekeberg Dyreklinikk for å veie henne, hadde hun ikke lagt på seg heller ville jeg nok tatt ultralyd dagen etter. Så det var med blandede følelser jeg satte henne på vekten, og jeg gjorde det nok 2-3 ganger for å være sikker. Vekta svinger jo opp og ned som bare det, også fordi bikkja naturligvis ikke står helt stille. Gozita veide 33,5 kg 1 uke etter parring da vi var på Follo Dyreklinikk og hun fikk den herpesvaksinen. Nå lå den på ca 36 kg, så da øynet jeg et aldri så lite håp likevel. De siste dagene hadde hun vært litt smådårlig i magen, så jeg kjøpte med en stor Zoo Lac når jeg først var der.

Alfi var også med i bilen, synes det er greit å holde et øye med vekten hennes også. For to uker siden fikk vi beskjed om at hun hadde noen uker igjen, i beste fall måned. Hun lever fortsatt i beste velgående, er frisk og rask, spiser godt, maser på mat, og er i det hele tatt mer leken enn jeg har sett henne på lenge. Alfi gikk på seniorfór fordi hun har fjernet livmoren, det sluttet vi med da vi kom hjem med den diagnosen, så nå har hun gått på vanlig fór i to uker. Hun har gått opp 0,25 kg, noe jeg synes er et godt tegn, for med kreft kan det like gjerne gå den andre veien selv om man spiser. Jeg er så utrolig takknemlig for det tilbudet om fjernhealing, og håper virkelig at det kan hjelpe oss til å få beholde denne fantastiske hunden lenger enn det som er forespeilet oss. Den siste uken har hun faktisk ikke vært ute om natten heller, så hittil er alt bare positivt og vi gleder oss over det.

Fredag ble Gozita badet, hun var så ekkel å klappe på, at jeg måtte gå for å vaske hendene hver gang etterpå. Ha ha, det rimte faktisk. Hun synes ikke noe om å bli badet, men når vi er ferdig går hun gjerne opp på bordet for å bli fønet. Tok noen før og etter bilder av henne. Etter at jeg hadde lagt ut de bildene på Facebook fikk jeg en kommentar om den orbsen som er på bildet før bading. Jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn at det er noe på linsa som ikke skal være der, men det er visst litt forskjellige oppfatninger av det har jeg skjønt. Faktisk er det en orbs på det ene etterbildet også. Mystiske greier, mye mellom himmel og jord osv.

Før badet, se orbsen bak ved hofta.

Etter bad, orbsen her under magen.

Lørdag var det Xits tur i badekaret, og for aller første gang fønet jeg han etterpå. På hjemmesiden til Kennel Eagermind står det veldig fint beskrevet hvordan groome en sheltie. Her lærte jeg en masse, og det var faktisk gøy å føne lillegutten vår. Han spratt ned fra bordet med en gang, men da tok jeg på han utstillingsbåndet, og jeg kjørte føneren på bare low (på Gozita brukes bare high). Grunnen til alt dette styret, er at på søndag formiddag skulle vi møte vår faste fotograf Sofie Wollbraaten som skulle ta oppstillingsbilder av Xit. Søndag morgen var det tåke ute, og jeg lurte veldig på om det ble noe av, men det ble det. Her ser dere resultatet, fantastisk flotte bilder av supergutten vår.

Jeg begynte litt sent med badingen av lillegutt, satt liksom å utsatte det så lenge som mulig, for dermed å få utrolig dårlig tid før jeg skulle bli hentet kl. 15.3o av Tone og Robert som jeg skulle sitte på med til Norsk Stabyhoun Klubbs årsmøte. Men, det holdt akkurat. Gøy at så mange kom på det møtet, og vi har fått i gang en koselig tradisjon ved at flere av oss drar på Olavsgaard og spiser etterpå.

Til helgen drar Catrine og jeg til vestlandet, men jeg har nå bestemt at både Alfi og Gozita blir hjemme. Det florerer fortsatt masse kennelhoste, og jeg tar rett og slett ikke sjansen med Alfi som i tillegg til at hun er gammel, nok har nedsatt immunforsvar pga sykdommen. Hadde aldri tilgitt meg selv hvis hun hadde pådratt seg det etter den turen. Dermed blir det Catrines to jenter; Bindji og Dipsi vi tar med oss på besøk til fam. Medås. Jeg skal stille Skjalg, og kanskje blir det til at jeg stiller Bindji også siden Catrine skal stille Dipsi. Det er bare de to jentene i tispeklassen, så det blir spennend. Godt at jeg ikke blir arbeidsledig, det ville jo vært forferdelig kjedelig på en utstilling. Gozita blir også hjemme, for sikkerhets skyld, tror ikke hun synes det blir så ille når jeg ikke tar med noen av de andre heller, får jeg håpe for Lars skyld.

I kveld har vi hatt besøk av Elisabeth, Rita og Buffi som kom til Oslo i dag. De har vært på NVH og tatt blodprøve, og regner med inseminering på fredag, da kommer ihvertfall de dyrbare dråpene flybårne fra Nederland.

Elisabeth er ferdigutdannet veterinær denne våren, og hun prøvde å palpere Gozitas mage. Hun var litt usikker på om det var tarm eller valp hun kjente, så da lever vi fortsatt i spenning litt til.