Sorger og gleder går hånd i hånd.

Det er nå snart to uker siden sist, og jeg har rett og slett ikke orket å skrive noe her. Utfallet av veterinærturen med Alfi den fredagen var ikke spesielt hyggelig, det ble tatt blodprøver og røntgenbilde først. Bildet viste at det lå et skyggefelt over endetarmen som nok trykker på blæra, og veterinæren mente at det kunne være noe lymfomært (vet ikke om det heter akkurat det). Isåfall er det noe de har kommet langt med å behandle med cellegift. Det ble også tatt ultralyd, og han skulle kontakte kreftspesialisten på Oslo Dyreklinikk, Kjetil Dahl, også ble vi enige om at jeg skulle ringe mandag kveld. Men, allerede samme ettermiddag fikk jeg en SMS der de hadde satt oss opp på ny time i stedet for at jeg skulle ringe. Lars ble med meg den kvelden, og vår veterinær hadde fått beskjed om å gjøre en undersøkelse før han evt tok ut en prøve. Dessverre fant han en svulst i analområdet som det dessverre ikke kan gjøres noe med. Utsiktene er heller dårlige, han ga henne noen uker å leve, i verste fall måned. Da jeg var der den fredagen hadde jeg med urinprøve som viste at Alfi også hadde urinveisinfeksjon, så da fikk hun antibiotika for det. Som alle kan tenke seg, hadde vi en fryktelig tung kveld, og tirsdagen var også for meg helt grusom. Men, man kan ikke gå rundt og deppe i dagesvis, heller ikke ukesvis, så nå gleder vi oss over hver dag Alfi er i fin form. For det skal sies, at hadde jeg ikke visst hva som feiler henne, så hadde jeg neimen meg ikke merket det heller. Det eneste er at hun må ut en gang pr natt, og siste uken har det vært to netter hun ikke har måttet det. Men, nå går hun på Rimadyl, så det kan jo være noe av grunnen.

Om ca to uker har jeg planlagt en tur til vestlandet, Alfi er påmeldt til NKKs utstilling i Bergen, og Catrine har meldt på både Bindji og Dipsi. Vi skal bo i Granvin hos Svein og Heidi som har Skjalg, for jeg skal stille han også. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen, men er Alfi som hun er nå så tror jeg faktisk at jeg drar. Hun har en enorm matlyst, og er i god form. Fredag ettermiddag tok jeg med meg henne og de andre jentene på tur i lysløypa, den er 3 km lang, og nå er det faktisk mulig for oss gående å ta seg rundt igjen. Skiløypa er heldigvis i ferd med å forsvinne. Alfi har alltid elsket å vise seg frem på utstilling, så det er ihvertfall ikke noe stress for den damen. Men, ting kan snu i løpet av en natt, så jeg tør ikke glede meg riktig enda.

Siden vi nå ikke lenger vet hvor lenge vi får ha Alfi, har vi tatt en beslutning om at vi ønsker en valp tilbake fra Buffi som skal insemineres med den hollandske championhannen Yep. Hun fikk løpetid i går, og de drar til Oslo i midten av neste uke. Vi krysser fingrene for at dette lykkes, og at det blir mange, fine valper i Tromsø om et par måneder.

Vi er så heldige å ha mange, fantastiske valpekjøpere rundt omkring, og en av disse har en far som er healer. De syntes det var så forferdelig dette med Alfi, og tilbød meg gratis fjernhealing. Jeg har absolutt ingen erfaring med dette, men har jo hatt mye glede av akupunktur på både to- og firbente, så jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke prøver det. Godt for alt som er utprøvd, så kan man ihvertfall ha det i bakhodet den dagen det er på tide å ta farvel.

Derimot ser det ut til at vi kan begynne og glede oss over at vi i begynnelsen av mai skal få bernervalper. Alt tyder nå på at Gozita er drektig, og i morgen skal jeg måle henne igjen. Hadde med meg henne og Xit på tur i går med Bernerklubben avd Øvre Romerike, har veldig lenge hatt lyst til å være med dem på tur. Det var bare en hanne med i tillegg til Xit, og han, Z, satt som limt i rumpa til Gozita. Da vi hadde kommet frem til bålplassen måtte Janne binde han for at han ikke skulle plage Gozita, men hva tror dere den frøkna gjør? Joda, først går hun frem og tilbake forbi han, også setter hun seg akkurat så langt fra han at han ikke rekker frem. Hadde ikke trodd det om henne altså. Det var en kjempekoselig tur selv om vi ikke var så veldig mange, og jeg kommer gjerne tilbake.

Bente tok mange fine bilder på den turen, og her er noen av dem.

Her har hun fått tatt bilde av Gozita som erter Z.

Onsdag i forrige uke (23. mars) var Ambra og resten av A-kullet 6 år, tenk at det allerede har gått så mange år siden Norges første kull ble født.

Torsdag morgen leverte jeg Xit på Ekeberg Dyreklinikk for øyelysing, i og med at han klarte utstillingskravet for å bli avlsgodkjent i desember, måtte vi også gjøre dette. Men, det har tatt litt tid siden det har vært så fryktelig mange regninger den siste tiden. Mens jeg var på jobb gikk jeg inn på Dog Web, og der har jeg tre raser liggende, så da bladde jeg meg gjennom alle. Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg så at resultatet allerede var lagt ut. Men, jeg skjønner ikke hva alle disse betegnelsene står for, så da gikk jeg inn på raseklubbens hjemmeside der alt dette står forklart. Han fikk anmerkning på noe øyehår som nok bør opereres bort, men ellers var han fri for de arvelige sykdommene. Dermed er han avlsklarert, så nå gjenstår bare å få tatt et fint oppstillingsbilde av han.

Men, det er ikke slutt på triste nyheter, for torsdag morgen da jeg var på vei til Ekeberg Dyreklinikk ringte Kenneth meg. Han var bekymret for at Bebe hadde mistet valpene sine, og heldigvis hadde han fulgt magefølelsen og dro til Follo Dyreklinikk samme kveld. Der ble det dessverre bekreftet at det ikke lenger var noen valper, men størrelsen på livmoren viste helt tydelig at det hadde det vært. Det er mistanke om at herpes er årsaken, og de har blitt anbefalt å ta denne vaksinen i forbindelse med neste parring. Er veldig glad for at jeg har gjort det med Gozita, tror man skal gjøre det til en vane, riktignok er vaksinen dyr, men heller det enn å miste valper.

I forrige uke fikk jeg omsider vasket bilen utvendig for første gang i vinter, det var virkelig på tide, og det gjorde godt å se den så ren. Jeg har i lang tid hatt lyst til legge teppe i varerommet på bilen, for gulvet er så forferdelig glatt. Alfi har hatt litt problemer med det når hun har hoppet inn og ut av bilen, og også andre ting sklir lett. Så når jeg hadde vasket bilen rett etter jobb, tok jeg like godt en tur innom Biltema og kjøpte et par ruller med teppematter. Lørdag ettermiddag vasket jeg varerommet og burene, og Lars fikk lagt på teppene mens jeg vasket innvendig foran. Det eneste jeg ikke fikk gjort var å vaske frontruta innvendig og på dashbordet, men jeg fikk da støvesugd det verste.

Som dere kanskje skjønner så går det litt opp og ned her, men jeg er utrolig takknemlig for hver dag Alfi er i sin vante form. Simen og Anders "gamle" saccosekker har blitt liggende her oppe, og Alfi synes det er veldig godt å ligge der. Sikkert godt å ha noe som former seg etter kroppen.

Hva har skjedd de to siste ukene.....

Jeg begynner der jeg avsluttet siste blogg, helgen for l 1/2 uke siden. Det ble en kjempekoselig jentekveld hos Anette på Snarøya, vi var ikke flere enn 6 stk, og dette med at verden ikke er så stor kommer med ujevne mellomrom. En av de som var der mente hun hadde sett meg før, og etterhvert kom vi frem til at hun og familien hadde vært hos oss i 2005 i forbindelse med Stabyhoun, det var nok før Alfi fikk sitt første valpekull tror jeg. Det ble en tollertispe på dem, og det skal det sies at jeg ikke kjente igjen vedkommende.

Dagen etter var Lars og jeg i Holmenkollen sammen med noen fra jobben min og noen kunder, dvs Frognerseteren er vel mer riktig å si. Det var kjempestemning på 5-mila, selv om det ble litt kjølig når solen forsvant bak noen trær. At vi brukte 4 timer hjem er vel noe jeg helst vil glemme, men det var artig å få oppleve en dag av VM på hjemmebane. Hvis det blir 30 år til neste gang, så tviler jeg på at jeg skal ut i skogen da.

Lars og jeg tok en liten titt i sentrum før vi tok banen oppover.

Dette er utrolig flott, treskjæring med motorsag.

Det var mange snø- og isskulpturer i Karl Johansgt.

Her var det stemning.

Her er campen vår.

Disse traff vi mens vi sto i laaaang kø og ventet på trikken fra Frognerseteren.

Tirsdagen ringte de fra Follo Dyreklinikk for å si at herpesvaksinen til Gozita hadde kommet, og siden det da var akkurat en uke siden første parring fikk jeg time samme kveld. Den første vaksinen skal taes enten før parring eller 7 - 10 dager etter, og den siste skal taes 1-2 uker før forventet fødsel. Det var ingen billig vaksine, men da har man ihverfall forsikret seg mot å miste masse valper pga det.

Torsdag kveld var jeg på Asker Dyreklinikk med Alfi, tid for ny rabiesvaksine, og den tar vi gjerne hos Toril. Pga den dyre herpesvaksinen til Gozita ble Lars og jeg enige om å ikke revaksinere Uzy. Han har enda ikke hatt bruk for den, og siden han er en blandingshund skal han ikke stilles, og pga hans alder skal han heller ikke gå agilitykonkurranser i utlandet. Skulle det bli sånn at vi skal reise alle sammen utenlands, tror jeg ikke det blir noe stort problem å finne noen som vil passe den snille gutten.
Etter at jeg hadde vært der tok jeg en tur til Liv og Gunnar i Heggedal, også fordi jeg hadde med noen kartonger med papir dit. Det ble naturlig nok en del snakk om Gozita, og vi er veldig spente på om det blir noen valper.

Forrige helg var jeg hjemme, har ingen planer fremover nå før andre i helgen i april da jeg skal stille Alfi på NKKs utstilling i Bergen. Lars derimot, var på agilitykonkurranser i Mjøndalshallen med både Xit og Uzy. Han har børstet litt støv av sistnevnte siden de mangler en på laget, og gamlefar har vist seg å gå bra på lag noen ganger. Som forventet disket han i agility begge dager, men Lars sier han har det kjempegøy, og det er jo bra. Han disket også på laget lørdag, men ble beste hund søndag. Xit gikk veldig bra i agilityløpene sine begge dager, og ble hhv nr. 2 på lørdag med bittelitt tidsfeil, også vant han søndag med litt flere tidsfeil. Her snakker vi om 1,49 og 2,49 sekunder og feilfritt i banen. Dessverre blir det ikke opprykk med disse dumme tidsfeilene. Det ble en del feil i hoppløpet lørdag, og disk på søndag, og han disket i begge lagløpene. Men, 2 x 15 kg fór i løpet av en helg er penger spart, og 2 rosetter og leker er heller ikke å forakte.

Lørdag startet jeg med en tur med jentene før jeg faktisk fikk gjort en god del hjemme innimellom litt sport på TV, godt at motivasjonen til å gjøre noe igjen er tilbake. Etter at Lars kom hjem tok vi en tur på besøk til Kenneth og Gry på Svartskog for å ta en titt på Bebe som utvilsomt har valper på gang om ca 3 uker. Søndag fikk jeg måkt mesteparten av terrassen på forsiden, og nå har den tørket opp med det fine været vi har nå. Det er en liten bit igjen over garasjen, men det smelter bort litt og litt for hver dag. Simen og Anders ble med meg en tur til Christina for å se på de deilige valpejentene på 7 1/2 uke, veldig koselig å få hilse på dem. Takk for titten!

Anders ble overfalt

og Simen.

Denne søta falt jeg for.

I går og i dag er det to uker siden parringen, og det er selvfølgelig enda tidlig å si noe, for det er fra nå og fremover at det skjer ting. Men, det er lov å håpe og tro litt ihvertfall. I går kveld kastet hun opp, og da jeg kom hjem fra jobben i dag måtte jeg sjekke om det hadde begynt å komme noe utflod, og YES, det hadde det. Har bestemt meg for å ikke ta ultralyd denne gangen, de tre gangene vi har gjort det med Alfi og Ambra har mine mistanker blitt bekreftet, og vi får uansett ikke vite noe eksakt antall før man tar et røntgenbilde ca 1 uke før forventet fødsel. Det kan jeg evt gjøre samtidig som Gozita får den siste herpesvaksinen. Men, akkurat nå viser Gozita gode tegn til drektighet ihvertfall, så får vi krysse fingrene for at det fortsetter sånn.

Fredag morgen tar jeg en tur til Follo Dyreklinikk med Alfi for en aldri så liten sjekk av den aldrende damen. De siste ukene har hun vekket oss en gang pr natt fordi hun må ut for å tisse. Jeg fikk Toril til å sjekke henne litt torsdag, og hun mente vi burde få tatt en ultralyd av buken i tillegg til blodprøver, så da får vi gjøre det. Godt det er lønningsdag. Senere den dagen skal Simen og jeg få oss litt akupunktur. Simen er allergisk mot bjerk- og gresspollen, og vi skal nå prøve og ta tak i dette i litt god tid før den sesongen starter. Anders hadde for 2-3 år siden masse plager om vinteren med atopisk eksem på hendene, dette er nå helt borte etter behandling hos homeøpaten. Ellers har hverken Lars eller jeg noe på blokka til helgen. Simen og Anders skal i kirken fredag kveld, og fra lørdag til søndag skal de på lederweekend til Østmarkskapellet. Er så glad for at gutta er i dette miljøet. 1. mars var det frist for å søke til videregående skoler, og vi håper at når svaret kommer i juli, at begge har kommet inn på Lambertseter Videregående skole. De har ihvertfall bra snittkarakter begge to, så vi får håpe at det holder.

I morgen, torsdag 17. mars, er B-gjengen vår 4 år, GRATULERER så masse til alle sammen!!!

Parringstur til Sverige.

I går ettermiddag kom Gozita og jeg hjem fra en vellykket parringstur til Sverige. Hadde time på Veterinærhøyskolen mandag kl. 10, og der var det vel rundt 8 veterinærstudenter sammen med to veterinærer som skulle sjekke Gozita og ta blodprøve. De trodde nok at det var litt tidlig, og siden de har mer greie på dette enn meg, regnet jeg med at det enda var noen dager til vi skulle dra. Syntes nok det var litt merkelig med tanke på Xit hjemme som var rimelig på tuppa, men, men. Tok meg halv feriedag, og var på jobb rundt kl. 13. Skulle ringe veterinær ang svaret på blodprøven ca kl. 14.30, men prøvesvarene var forsinket. Ringte igjen 1/2 time senere, og enda litt senere, og til slutt sa veterinær at hun skulle ringe meg. Litt før kl. 16 ringte hun, og sa at jeg bare kunne reise. Jeg spurte da om det holdt at jeg dro morgenen etter, for jeg var ikke særlig lysten på å kjøre natta alene, og det skulle nok gå bra.

Da jeg kom hjem var det å finne frem det jeg skulle ha med, bortsett fra klær som jeg tok morgenen etter. Sto opp kl. 6 og kom meg avgårde kl. 9, heldigvis var det fine veier, og jeg var fremme på Fyrishov stugby & camping i Uppsala ved 15.30 tiden. Jeg rakk såvidt å sette fra meg bagasjen og gi Gozita litt mat før jeg dro videre til Berntiers Kennel og Malte i Skärplinge. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk bruke denne vakre, unge hannen, og han var en racer til å parre, en ordentlig gentleman. Gozita lurte nok litt første kvelden, for dette var noe nytt, men var på ingen måte uvillig. Det ble en vellykket parring, og etterpå fikk jeg servert hjemmelaget pizza, veldig koselig. Det tok ca 1 time å kjøre hver vei fra fra Uppsala, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg var veldig trøtt og sliten da jeg kom tilbake til hytta.

Dagen etter hadde vi avtalt at jeg skulle komme kl. 14, så jeg hadde masse tid til å slappe av før jeg dro. Var noe tung i hodet, men hadde heldigvis med meg en Paracet. Skal vel ikke påstå at jeg sov veldig godt heller. Kjekt å ha bærbar PC hvor alt nå ligger inne sånn at jeg kan oppdatere hjemmeside, lese mail og være på nettet. Det eneste jeg ikke får gjort på tur er å sende mail, får nok sjekke noen innstillinger, men det er vel egentlig ikke noen krise.

Her bodde vi.

På vei til Malte ringte Xits oppdretter (hun ringte meg mens jeg var i dusjen, og svarte ikke da jeg ringte tilbake), for Xit hadde bursdag onsdag, 3 år har han blitt.

Da jeg kom til Skärplinge sto Malte og ventet på oss, herlig. De fikk det ikke helt til sånn i starten, selv om Gozita sto støtt som bare det. Etter en stund hentet Eva vaselinen, og da satt de på første forsøk. Etterpå fikk jeg litt smørgås, og fikk ordnet med det som skulle gjøres av papirer.

Her bor Malte, et flott sted tilpasset for hunder.

Her er den flotte hannen Malte; Berntiers On Demand, 11 måneder gammel.

Foreløpig har han 2 cert, han blir 2 år i mai.

Før jeg dro derfra svarte jeg på en SMS jeg hadde fått av vår svenske valpekjøper Kimberly som bor i Uppsala. Har vært i kontakt med henne i forbindelse med denne turen, håpet jo å få hilse på henne og Baylee som jeg ikke har sett siden de var her våren 2007. Jeg ble invitert på middag, og det var virkelig koselig å se dem igjen. Godt å ha bekjente litt rundt omkring når man reiser sånn alene. Jeg kunne sikkert ha satt kursen hjemover etter parringen denne dagen, men valgte å vente for å kjøre i dagslys hjemover. Godt for både Gozita og meg å slappe av litt også, at det ikke blir sånn superhektisk.

Kimberly og Baylee

Kom meg avgårde litt før 10.30 torsdag formiddag, etter at hytta var inspisert av proffe folk. Perfekt sa damen og signerte på papiret. Det var strålende vær da vi kjørte i Sverige, og etterhvert fant jeg kanalen som sendte fra VM både i ski og skiskyting. Hørte at det var tåke i Holmenkollen, og da jeg nærmet meg grensen ringte Lars, og han kunne fortelle at det var tåke ellers også, ikke bare der. Helt utrolig tenkte jeg der jeg kjørte i det påskeværet. Det gikk utrolig mye spylevæske, for når det er sol nå, så er det jo også gjerne plussgrader, og da tiner snøen. Jeg hadde ikke kjørt langt inn i Norge før jeg møtte på tåka, helt utrolig.

Var hjemme litt før kl. 17, og det var utrolig godt å komme hjem, det blir jo ganske hektisk med sånne turer. Nå er det bare å vente noen uker for å se om turen bærer frukter.

Før jeg dro til Sverige var jeg på fest med avdeling Oslo/Akershus i Bernerklubben, og det var en kjempekoselig kveld. Denne høygravide sjåføren min som hadde antydet at hun skulle hjem tidlig begynte jeg å lure litt på. Etter å ha fått i meg 1 flaske med hvitvin og et lite glass med noe a la Bayleys, var jeg faktisk ganske trøtt. Alle hadde med seg noe mat, og det var masse godt å spise, og det var i det hele tatt en veldig koselig kveld. Det var også premieutdeling til mestvinnende hunder i avdelingen, gratulerer til alle vinnere! Jeg var vel i seng mellom 2 og 3 en gang, og det er ganske sent til å være meg.

Leder av Osloavdelingen; Alf Gunnar

Og her er fruen Marianne.

I morgen kveld skal jeg på jentetreff til Anette på Snarøya, har ikke sett henne og flere andre på veldig mange år. Det er ost, kjeks og rødvinskveld, men jeg velger å kjøre siden det er ganske langt unna her hjemme, og dessuten skal jeg på 5-mila i Holmenkollen søndag formiddag. Greit å være i form da.