mandag, desember 12, 2011

Oppsummering av siste måneden.

Snart er vi halvveis i desember, og nå nærmer vi oss solsnudagen som de sier i Blåfjell. November var for det meste grå og trist, og særlig i helgene. Lars og jeg har var noen helger på gården og ryddet, og jeg hadde håpet at jeg skulle få tatt noen flere fine bilder av hundene på jordet, men dengang ei. Denne bloggen begynte jeg å skrive i slutten av november, men så ble andre ting prioritert. Mye å gjøre både på jobb og hjemme

Begynner like gjerne med det ferskeste, nemlig denne helgen. Fredag hadde jeg en etterlengtet time hos kiropraktor, var rimelig stiv på venstre side, og det virker som det er verst om natten. Kjøpte meg sånn fin ny pute i sommer, men ble enig om at jeg skulle prøve med litt justering for å se om det kunne hjelpe. Jeg må ha litt høyde på putene når jeg sover, men nå byttet jeg ut den underste med en annen, og det ser ut som det var bedre. Hjemme fikk jeg faktisk gjort en del den dagen, og jeg synes selv at jeg har vært litt flink som har fått gjort en del siste uken. I år har jeg faktisk tatt litt og litt i stedet for alt på en gang, men jeg lurer i grunn på hvorfor jeg har mer energi nå enn jeg har hatt før.

Lørdag var det tid for den årlige Juleutstillingen til sheltieklubben i Råde, det pleier å være veldig intimt og trangt i den lille gymsalen. Men, overraskelsen var ganske stor da vi kom, for der var det ganske romslig med plass. Det var nok en del utstillere som hadde tatt veien til Nordisk Vinnerutstilling i Stockholm denne helgen. Xit har faktisk gjort det ganske bra på denne utstillingen de to siste årene, i fjor fikk han også CK og ble nr. 4 i åpen klasse. Men, i år var halen så høy mesteparten av tiden, at det ble en Very good på han. Men, fordelen får vel være at vi kom oss fort hjem igjen til flere huslige sysler.


Søndag formiddag var Gozita og jeg på Bernertur i Drøbak med NBSK avd Oslo og Omegn, og det var veldig koselig. Første delen av turen gikk på et område jeg aldri har gått tidligere, kom veldig nær Oscarsborg på en litt trang vei, og vi gikk forbi badeparken og kirken før vi endte opp ved Julehuset og torget. Der tok vi oss litt varmt å drikke, og noe godt å spise før vi gikk strake veien opp til parkeringen ved Festningen igjen. Jeg måtte skynde meg hjem for å dusje før det var tid for Julen synges inn i kirken.

Oscarsborg


I bakgrunnen ser vi Oscars borg og Håøya

Utenfor Julehuset i Drøbak


Ayla og Gozita sitter og venter litt utålmodig

Torget i Drøbak
Klok av skade dro Lars og jeg til kirken en time før det begynte for å få fine plasser, og vi holdt av et par til svigermor og svigerfar. Simen og Anders overnattet i kirken sammen med et par andre gutter hele helgen, for de har nå blitt tekniske læregutter og kjører lyd for arrangementer i bl.a. andre kirker. Det tar tid å rigge opp og ned masse teknisk utstyr, men sikkert veldig lærerikt for dem. Gutta rappet Juleevangeliet og det ligger nå på YouTube, flinke er dem, og jeg er veldig stolt altså.


I begynnelsen av uken, nærmere bestemt mandag, var Lars og jeg på besøk hos Xits oppdrettere, og jeg hadde med en forsinket 80 års presang til Randi, en kjempefin blomsterbukett. Datteren til Randi, som også er Sheltieoppdretter, og som bor rett ved siden av, hadde med seg det lille søte valpekullet på to tricolore sheltievalper. Kjempesøte var de, og veldig sosiale og fine.



Uken før ble jeg skikkelig forkjølet og ganske så dett i nesa, så jeg var hjemme fra jobb onsdag og torsdag. Den fredagen skulle jeg være med Lars og Makita på julebord på Sundvolden Hotel, og jeg begynte å bli rimelig engstelig for at det skulle gå rett vest. Men, fredag morgen hadde jeg time hos frisøren, og noen nye striper i tillegg til en dusj hjalp ganske mye, så jeg valgte å dra. Skal vel ikke påstå at jeg var i veldig god form, men det gikk greit. Vazelina Bilopphøggers og Hilde Lyrån hadde et fantastisk morsomt show, og vi både lo, klappet og sang med. Var i ferd med å miste stemmen den dagen, men det blåste jeg en lang mars. Etter showet var det buffet med masse god mat, og rikelig med drikke i tillegg til at vi fikk bonger. Klarte ikke å bruke mer enn to av tre, så den siste ga vi bort før vi la oss. Veldig koselig julebord synes jeg, og det er hyggelig å være sammen synes jeg.


Helgen 25. - 27. november var det NKKs store utstilling Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm, og siden Norsk Stabyhoun Klubb hadde stand, ble det å være der alle dager hele helgen. Fredag kveld var Tone, Kenneth, Gry og jeg på plass, og vi har det faktisk ganske koselig når vi holder på med dette. Vi har to timers økter både lørdag og søndag, og noen av oss er der selv om ikke behøver når vi likevel er der. Er veldig glad for de som stiller opp og hjelper oss.



Denne Roll Upn har Lise Faye-Petersen designet, og valpen er fra vårt C-kull, det bildet er tatt av Sofie Wollbraaten

Lørdag sto jeg opp kl. 6, altfor tidlig synes nå jeg, men sånn er det. Xit hadde oppmøte i ringen kl. 9, og det var ikke mange før han. Lars hadde også oppmøte samme tid i NM ringen, så vi kjørte sammen. Var tidlig ute for en gangs skyld, og det var helt greit med tanke på parkeringen. Men, det koster skjorta å parkere der, kr 90,- fra 8 til 14. Xit var skikkelig på hugget den dagen, var egentlig litt bekymret for det ene øret hans som har stått mer opp enn hengt ned den siste tiden. Vi har vært litt trege med å kjøpe tyggegummi, så det ble ikke noe i ørene før et par dager før. Men, gutten var så oppmerksom at ørene hang fint ned de selv etter at jeg hadde tatt bort tyggegummien før jeg entret ringen. Eneste problemet var at halen var rett til værs, og det skal den ikke være. Jeg må faktisk få si at jeg begynner å bli ganske lei av at hunder som bærer halen for høyt blir trukket en premiegrad for det, mens hunder som bærer halen langt mellom bena ofte ikke gjør det. Xit har båret halen sin noe bedre i det siste enn det han gjorde lørdag, men selv da får han at den bæres for høyt. Ser ut som en sheltiehale skal henge rett ned, og det kommer aldri halen til Xit å gjøre, så sånn er det med den saken.
Jeg rakk å komme meg til hallen ved siden av for å se Lars og Uzy i deres hoppløp. De hadde tydeligvis gått briefing og ventet på at det skulle bli deres tur. Klok av skade holdt jeg meg og Xit unna, og ga oss ikke til kjenne før løpet. Midt i løpet syntes jeg Uzy fikk skikkelig opp farta, men så plutselig bare løp han ut av banen for å hilse på en annen hund. Lars sa han hadde merket det på han, og at det var derfor han hadde satt opp farta, luringen. Men, det var heldigvis ikke min skyld, og Lars tok det med et smil. På tribunen satt en kollega av Lars med samboer og datter, de har lyst på hund, men vet ikke helt hvilken rase enda. Dvs at  datteren er ganske bestemt på at hun vil ha Berner Sennen, så vi hadde med Gozita i bilen for at hun skulle få hilse på henne. Tiden bare fløy avgårde, og jeg måtte plutselig gå fordi jeg skulle ha vakt i standen fra kl. 11 til 13, så jeg bare ga henne båndet til Gozita og sa ha det! Godjenta til mor var nok litt overrasket, og så langt etter meg, men det hadde gått fint.

De to timene på standen vår fløy avgårde som en vind, og Lars og jeg hadde faktisk planer om å kikke litt på andre stands før vi dro hjem. Men, jeg sto og pratet og pratet med noen som var veldig interesserte i rasen vår, så jeg fikk ikke løsrevet meg før noen minutter før parkeringen gikk ut. Det var faktisk litt godt å komme hjem i sånn noenlunde tid mens det faktisk var lyst. Jeg hadde noen planer om å gjøre litt hjemme, men var ganske sliten i bena, så ble for det meste sittende foran PCn. Ikke for det, jeg fikk faktisk funnet frem adventstakene, og julestjerna som jeg har fått av mamma og pappa. Jeg har en adventstake som jeg fikk av dem den gangen jeg flyttet i egen leilighet i 1986, og den har stått i det samme rommet hjemme hvert eneste år etter at vi flyttet til Prinsdal. Men, nå ville den ikke lyse mer, så da døde den sammen med pappa. Jeg fant frem reservelyspærer og prøvde hver eneste en, men den ville ikke lyse. Til slutt prøvde jeg den samme reservepæren i en annen stake i tilfelle det var noe feil med den, men den virket den.
Uzy hadde disket i agilityløpet også, men det var visst Lars feil hørtes det ut som. Men, gøy bare å være med.

Simen og Anders var borte den kvelden, så Lars og jeg koste oss med reker, men jeg drakk ikke hvitvin til selv om jeg hadde litt lyst. Når jeg skal holde på sånn en hel helg, orker jeg ikke ha noe alkohol i kroppen, og det skal ikke så mye til lenger før det merkes. Er sliten nok etter denne helgen uten alkohol, så tør ikke tenke på hvordan den hadde vært selv med bare litt.

Søndag sto jeg opp til vanlig tid, dro avgårde ved 9-tiden uten noen hunder. Skulle bare stille andres hunder, litt godt det også. Var åpen for det meste med den dommeren vi hadde, og det var nok med god grunn skulle det vise seg. Det ble delt ut i alle fargevalører, noe som ikke er så veldig vanlig vil jeg si. Jeg handlet en unghundhanne fra Kennel Bägbys, Felix, og stilte i klasse med Quattro fra oss. Dessverre fikk Quattro en gul sløyfe, men han har litt underbitt som vi håper skal bli borte. Resten av kritikken var veldig bra den. Felix er en utrolig trivelig hanne som jeg ble kjent med lørdag da jeg sto på stand med Renate. Moren hennes jobber for tiden i Spania, og jeg hadde sagt at jeg kunne hjelpe til med å stille gutten. På standen holdt han på med prøvesmaking av nesten alle som var innom, en utrolig herlig hund. For meg har han vakre, mørke øyne, men dommeren var visst ikke helt enig i det dessverre. Han fikk "bare" en very good. Bailo fikk som eneste hanne CK, og fikk også sitt CACIB, og endte opp som BIM. Enda så mye som han har vunnet, så har han faktisk aldri blitt BIR på denne utstillingen. Jeg stilte også Mira for Lise, og der ble det en good. Guri stilte Chiara selv, hadde meldt på i åpen i stedet for unghund, men fikk da en very good. Bebe og Baluba var de eneste i championklasse tispe, begge fikk excellent, men bare Bebe fikk CK. Hun endte til slutt opp som beste tispe, og fikk som den første fra vårt oppdrett en vinnertittel. Det ble også et CACIB, og hun slo sin samboer og ble BIR. To år tidligere sto hennes mor Alfi med samme resultat, litt vemodig å tenke på det nå, skulle så veldig gjerne stilt henne i veteranklasse. Det ble ingen plassering i gruppefinalen på Bebe, men utrolig flott resultat uansett. Gratulerer så masse Gry og Kenneth med storeslem på Dogs4All!

Kenneth og Bebe etter gruppefinalen

Baluba og Berit i ringen

Dette bildet av Quattro er tatt av Kathrine Gunstad

Bägbys Remingston Tr "Felix" som jeg handlet, foto: Kathrine Gunstad

Mira og Chiara, foto: Renate Martinsen

Bailo BIM og Bebe BIR, foto: Renate Martinsen

Helgen før hadde Lars og jeg skikkelig jobbehelg på gården, og vi fikk fylt opp en container. To gamle senger og to gamle sofaer i tillegg til masse ræl i kjelleren og litt andre steder gikk oppi.

Kongsbergutstillingen lørdag 12. november ble heller ingen stor suksess, ser ut som den har forlatt oss for en stund. Xit fikk Very good, er nok der han ligger nå, og Marco ble slått av valpen han vant over på Gjøvik i begynnelsen av september. De to har nå utviklet seg i to forskjellige retninger, Marco er en ganske kraftfull hanne med god benstamme, som det foreløpig ser ut som veldig få dommere liker. Men, vi får nå se. Skal stille han for siste gang på valpeshow i romjulen, der skal også Xit stilles, samme dommer også denne gangen heldigvis. Etter det blir det nok lang pause for oss fremover.

Venter løpetid på Gozita i begynnelsen av februar, og hun skal da pares på nytt. Vi får bruke samme hanne som sist, SE UCH Berntiers On Demand "Malte", en hanne jeg likte veldig godt. Får håpe at vi får valper denne gangen, sitter med en følelse av at det hele stoppet opp sist pga at Alfi ble så syk, men time will show. Nå har jeg også bestemt meg for å pare Ambra hvis det ikke blir noen valper på Gozita, og hun skal ha løpetid igjen i mai, så da får vi se hva det blir. Håper det blir valper på en av dem.

Denne uken er den siste jeg skal jobbe før jul, og i romjulen skal jeg bare jobbe midt i uken, så det blir veldig deilig. Tirsdag i neste uke skal jeg en tur til Strömstad for å få en litt forsinket 30.000 km service på Hiacen, sparer noen 1000 på det. Og når jeg er først er der, så kan man alltids kombinere det med litt shopping. Håper det passer sånn at jeg kan få hilse på Leija. Tar ikke med noen av våre pga at vi må ta denne ormekuren, så det er jo litt synd.

Fredag tar jeg en tur til gården, både for å sette på litt mer varme, Lars og jeg har tenkt å tilbringe nyttårshelgen der, både i bobilen og i stua. Men, jeg skal også rydde litt mer i noen papirer i tillegg til å levere ut julehilsner til noen utvalgte.

torsdag, november 10, 2011

Grå og trist måned

Visste egentlig ikke hva jeg skulle skrive som overskrift, så da ble det sånn jeg føler det akkurat nå. Jeg vil mye heller ha noen kuldegrader og sol, som i går, enn grått og trist, mildt og sølete.

Har ikke fått skrevet på et par uker, så da får vi ta et lite tilbakeblikk.

Fredag 29. oktober var jeg en tur hos frisøren før jeg tok med meg Gozita og dro på gården en tur, den helgen var det forøvrig knallfint vær. Catrine og Dennis kom på besøk med Bindji som jeg skulle ta med meg på utstilling i Letohallen lørdag. Det var tre påmeldte, i tillegg til Bindji var det Paksi og en tispe fra Sverige. Bindji var dessverre litt svai i ryggen, og i etterpåklokskapens stund, så burde jeg kanskje stilt henne annerledes, men det ble dessverre bare en Very good. Jeg stilte også Marco denne dagen, hadde kjøpt nytt utstillingsbånd til han, og han oppførte seg helt fint i ringen, syntes jeg. Det er helt greit å bli slått, selv om jeg ikke liker det. Men når det er av en hund som er livredd i ringen, og Marco får at han kunne hatt mer kraft i stegene, da blir jeg rett og slett ganske grinete. Noe av det samme som da Xit fikk beskjed om at han var STOR og at HUN hadde haleføring som en hanne. Men, sånn er det nå da, er heldigvis ikke langsur. Søndag dro Lars og jeg til gården sammen, og Catrine kom og hentet Bindji. Vi hadde med Xit og Marco også, og de fikk løpe masse på jordet. Jeg fikk tatt noen bilder av dem, bortsett fra Xit som bare gikk og luktet og spiste gress.




Forrige helg var Lars og jeg på gården, jeg skulle egentlig stått opp veldig tidlig for å rekke en begravelse til en nabo som ble 100 år i Efteløt kirke kl. 11. Men, jeg følte meg i så elendig form da jeg våknet, at det orket jeg ikke. Jeg sto opp litt senere, og tenkte at jeg kanskje kunne rekke det likevel. Dro avgårde med bobilen, og jeg hadde ikke noe å gå på av tid, så da jeg var ved rundkjøringen i Hokksund og hørte at det bråkte noe veldig fra et dekk, måtte jeg bare stoppe. Mitt mareritt var et punktert dekk, men det var det ikke. Jeg kjørte videre med samme lyd, men tok av fra hovedveien i tilfelle sånn at det var litt enklere å stoppe. Rett etter avkjøringen mot Vestfossen stoppet jeg der det tidligere var en bensinstasjon, og der de nå selger Stiga snøsccotere blandt annet. Jeg tok en ny sjekk, og fant ut at hjulmutterne på det venstre bakhjulet var veldig løse. På en måte var det godt at det bare var det, for det er litt enklere å gjøre noe med. Jeg gikk inn og spurte pent om hjelp, og det fikk jeg, men tidsprogrammet mitt røyk fullstendig, så jeg kjørte bare direkte til gården.

Jeg hadde med meg Gozita, Ambra og Uzy i bilen, og tok de med meg inn i stuen, der jeg gikk gjennom litt papirer og satte i perm. Utover dagen lurte jeg litt på hvor det ble av containeren jeg hadde bestilt, og tok en tlf sånn for sikkerhets skyld, men den kom på ettermiddagen. Lars dro rett fra jobb med den nye tilhengeren som har topp, må få tatt et bilde av den.

Helgen ble brukt til mer rydding og kasting, masse å ta tak i. I og med at Simen og Anders var så opptatt med andre ting hjemme, hadde vi med alle hundene. Det er så godt for dem å løpe løs på jordet, men etter tur nr. 2 på lørdag, måtte jeg ta Ambra i flexibånd. Hun hadde helt klart ferten av noe, muligens mus, og var i helt i sine egne tanker. Synd for henne, men når hun ikke hører så blir det sånn.
Før vi dro hjem søndag var vi på minnegudstjeneste i Efteløt kirke der de leste opp navnene på alle som var døde i menigheten siden forrige allhelgenssøndag. Både Lars og jeg var overrasket over at det var så mange, alle lysene i globen ble tent. Etterpå var tid for ettertanke, og det var ganske følsomt.

I går hadde vi urnenedsettelse for pappa på Kongsberg, og det var godt å få det gjort. Lars og jeg dro tidligere på dagen, fordi vi hadde litt å gjøre før det. Først dro vi til gården og hentet bilen til pappa som vi leverte på skraphaugen. Så var vi i møte med Sparebank 1 på Kongsberg, for nå skifter vi bank til dem. Etter det dro vi til gravlunden der vi møtte Simen som hadde sittet på med svigermor og svigerfar, Anders var dessverre syk og var hjemme. Vi møttes foran kapellet, og jeg bar urna til pappa bort til graven der jeg satte den ned. Vi hadde 1 minutts stillhet før Lars, Simen og jeg byttet på å ha jord over urna, før jeg til slutt satte ned gresstusten som et lokk. Jeg trodde det skulle vært verre enn det var, det er vel noe med at det er godt å få det gjort også. Jeg hadde kjøpt et fint gravlys som jeg tente på graven. Til helgen skal jeg få plantet ned et par Erica, også må jeg finne noe fin lavmose og pynte med.


Til helgen er det Kongsbergutstillingen, både Xit og Marco skal stilles, denne gangen har de samme dommer, og da slipper jeg stresse fra den ene ringen til den andre. Så får vi se hvordan det går denne gangen. Jeg henter Lars på jobben i morgen, lørdag er det utstilling, og søndag får vi jobbe litt igjen.

onsdag, oktober 26, 2011

På'n igjen med utstillinger.

Har nå kommet i gang med utstillinger igjen, men starten var vel ikke den beste. Var egentlig veldig spent på om jeg skulle rekke å stille både Xit og Marco siden de var satt opp i hver sin ring omtrent samtidig, men det gikk akkurat såvidt det var. Jeg trodde i utgangspunktet at ringene lå litt fra hverandre, men heldigvis lå de ved siden av hverandre sånn at vi kunne være midt i mellom og enkelt følge med. Jeg hadde alliert meg med en som kunne stille Xit for sikkerhets skyld, men klarte meg uten pga at han "bare" fikk Very good. Det var litt komisk med kritikken hans, for han ble målt med målbånd, og fikk BIG size, han som er helt på idealmålet. Men, sånn er det, var nok ikke bare det som gjorde at han fikk VG.


Fra den ene ringen til den andre, og da var det tid for Marco, som har kommet seg veldig, men han var nok litt sliten gutten vår. Selv om han beveget seg fint utenfor ringen, virket det som han reagerte litt når jeg vendte meg mot han inne i ringen. Var ikke så enkelt å få han til å stå fint heller, men det går seg vel til.


I og for seg var det egentlig helt greit at ingen av dem gikk videre, for om natten var Ambra forferdelig urolig. Det feiler henne ikke noe, men det er tydelig at det er noe hun reagerer på. Enkelte ganger er det ingen tvil om at hun ikke liker at det kjører biler ute om natten, men andre ganger ser hun mot vinduet eller døren. I natt lå hun ute på gangen, og i stedet for å bare komme inn til oss, blir hun sittende der å bjeffe til jeg står opp og henter henne. Blir ganske lei av dette, men samtidig er det vanskelig å kjefte på henne også, virker som noe plager henne, spooky........

Mandag morgen var jeg på Veterinærhøyskolen for kontroll med Marco. Jeg hadde med urinprøve, og de tok han med seg for sjekk. Alt så bra ut, og svaret på blodprøven fikk jeg senere på dagen, den så også bra ut. Resten av denne uken er det nedtrapping av spesialfòret, så får vi håpe at alt fortsetter å være bra etter det.

I går fikk jeg brev om at pappas urne har kommet til Kongsberg, så i dag har jeg gjort avtale om at vi setter den ned onsdag 9. november. Simen og Anders vil gjerne være med, men samtidig vil de ikke at det skal gå utover for mye skoletid. Onsdager på slutten av dagen passer best for dem, men onsdag om en uke er det elevsamtaler, så da passet ikke det. Damen jeg snakket med på Kongsberg Gravlund var faktisk den samme som vi hadde med å gjøre da mamma døde i 2002, henne husker jeg som en veldig trivelig dame. Håper det er hun som blir med oss den dagen.

En ulykke kommer sjelden alene heter det, og nå i ettermiddag fikk jeg en SMS fra min fetter på Kongsberg om at samboeren til hans far døde i går kveld. Hun ble lagt inn på sykehuset rett før pappas bisettelse, så det gikk fort med henne også.

Fredag skal jeg først til frisøren før jeg drar videre til gården for litt mer rydding. Catrine kommer innom med Bindji på ettermiddagen, hvis hun da ikke har fødet før det. Jeg skal stille snuppa i Letohallen lørdag, og hun mangler bare et lite cert for å bli champion. Det er påmeldt 3 stk stabijer, og jeg tror faktisk at alle tre er i åpen klasse tispe, så det kan bli spennende. Vinner hun da, henger certet ekstra høyt.

Søndag skal vi på gården igjen, Lars blir også med. Men, før det må vi en tur på hytta. Fant en sofagruppe på Finn.no, som vi må få ut dit, også må vi ta med den gamle hjem, for den skal på Grønmo. Men, vi trenger tom henger på gården, så da må vi hjemom for å tømme den først før vi dra videre. Tror vi må stå opp litt tidlig skal vi rekke alt dette. Vi tar med oss Bindji så hun kan få komme tilbake til familien igjen, håper vi leverer en nybakt utstillingschampion!

onsdag, oktober 19, 2011

Marco og noe annet.

Nå er det vel på tide å skrive litt om Marcos debut i utstillingsringen selv om det er over en måned siden. Hilde hadde meldt på border collie tispa Tamzin og jeg hadde meldt på Marcogutten til valpeshow på Gjøvik lørdag 10. september. Været var strålende denne morgenen, jeg hentet Hilde og Tamzin, så satte vi kursen nordover. Jeg hadde fått i oppdrag å stille bordisen, men ble litt skeptisk da jeg prøvde meg før vi skulle i ringen, hun var jo mer i lufta enn på alle fire. Vi stilte i samme gruppe, men frøkna var først, og alene i rasen. Fikk henne til etter litt trening, og hun fikk en veldig fin kritikk. Marco stilte sammen med en annen hanne som også var grå, og bare litt yngre. Jeg skjønte på dommeren at hun likte han, han sto og beveget seg bra, og han ble BIR med en fantastisk flott kritikk! I gruppefinalen var det med seks hunder i gruppe 1, og gutten sjarmerte seg til gruppeseier på sitt første valpeshow, wow! Det ble lenge å vente til BIS finalen, men det gjør man da så gjerne. Egentlig skulle de bare plassere fire, men Marco ble ropt opp som nummer 5, dommeren syntes han ble litt ung og uferdig i forhold til de andre, men det var tydelig at hun likte han. Det var hverken premie eller rosett til oss, men vi fikk med oss en liten fórsekk som premie. Etterpå fikk jeg Hilde til å ta noen bilder med mitt kamera sånn at jeg hadde til hjemmesiden. Var strålende fornøyd med dagen!






At vi hadde planlagt utstillingspause, passet forsåvidt bra i forhold til dette med pappa, men til helgen, dvs søndag er vi i gang igjen. Gozita skal ikke stilles på kjempelenge, håper det blir et valpekull på henne til våren, så får vi se når hun er tilbake i pels igjen etter det. Kanskje har hun utviklet seg noe mer, og kanskje lagt ned halen noe.... den som venter får se. Xit skal bli vist litt fremover, han er påmeldt til søndag og på Kongsbergutstillingen i november. Skal melde han på til Dogs4All også. Marco er også påmeldt til søndag, men ser an litt om vi stiller eller ikke.
Forrige helg ble han lagt inn på Veterinærhøyskolen etter å ha vært i litt dårlig form den uken. Lars var hos Toril torsdag kveld, og hun tok blodprøve av han. Resultatet var ikke særlig oppløftende, veldig høye nyreverdier. Hun ba oss dra til Oslo Dyreklinikk dagen etter, men da Lars kom dit var ingen av spesialistene der. Jeg ba han dra til Veterinærhøyskolen, heldigvis hadde Toril mailet over prøvesvarene som han kunne vise frem. Der tok de han inn, og var nok litt engstelige for om det kunne være nyresvikt. Men, ultralydundersøkelsen viste at det var det ikke, så da var nok sjansen større for at han hadde i fått i seg noe giftig. Pga hans unge alder ville de beholde han hele helgen og la han få intravenøst væske.

Lars ringte lørdag formiddag for å høre hvordan det gikk med han, og det hørtes ut som alt var bra. Han hadde på skjerm for å ikke dra ut slangen i benet der han fikk intravenøst. Mandag ettermiddag ringte de og sa at verdiene på den nye blodprøven var mye bedre, og at han kunne hentes. I og med at Lars skulle til Finland den ettermiddagen ble det til at jeg dro og hentet han. Det var helt tydelig at han hadde sjarmert de fleste der i senk, og iflg veterinæren hadde han ikke lidd noen nød den helgen. Frem til neste mandag skal han gå på spesialfòr blandet med vanlig, siden han er så ung skal han ikke bare gå på det ene alene.
Han er i fin form, men har dårlig matlyst, og sorterer bort spesialfòret, også tisser han masse. Det er ikke gøy det siste, og særlig ikke når han går bortover gulvet inne. Lars snakket med NVH i dag, og de sier dette er helt normalt, men det er veldig viktig at han får i seg det fòret, så nå må vi mose det, og evt tvangsfòre han.

Sånn ellers så var Lars og jeg på hytta helgen for 1 1/2 uke siden, det var jo litt rart nå som pappa er borte. Men, vi hadde en veldig koselig helg bare vi to og hundene. Blir nok noen forandringer der fremover nå som hytta er vår.



Fredag dro jeg til Kongsberg, både for å hente skifteattesten og for å ordne opp i bankkonti. Det er veldig mye som skal gjøres, det er helt sikkert. Etterpå dro jeg til gården, og fikk satt inn en del papirer i perm, greit å få litt oversikt.
Lørdag var det høsttreff arrangert av Norsk Stabyhoun Klubb på Svartskog, det var tredje gang, og vi hadde strålende vær nok en gang. 17 stabijer med tobente møtte opp, og det var noen andre raser der også. Lars var på agilitystevne i Tønsberg, og selv om resultatene ikke ble helt topp, var han fornøyd med masse han har slitt med i det siste. Xit hadde mye bedre fart enn på lenge, så vi får håpe den trenden fortsetter.
Søndag formiddag dro Lars og jeg sammen til gården, vi hadde med hengeren. Til tross for at vi kom litt sent, synes jeg vi kom godt i gang med kasting, veldig greit å komme i gang. Denne helgen blir vi hjemme siden vi skal på utstilling søndag, og det er jo en del som skal gjøres der også. Helgen etter drar jeg på gården fredag, og tar med meg Bindji hjem. Skal stille henne i Letohallen lørdag 29.10. sammen med Marco, hun mangler jo bare et lite cert nå for å bli champion, så jeg håper vi får med oss det. Søndag drar Lars og jeg tilbake og leverer henne før vi drar og rydder litt mer på gården igjen. Tar nok med oss henger da også. Kommer til å bruke en del tid der nå fremover, og vi må nok tenke på å leie inn en container etterhvert.

mandag, oktober 10, 2011

Livet snudd opp ned i løpet av en uke.

Det er forklaringen på at jeg ikke har blogget på en måned. Egentlig skulle jeg blogget om den flotte debuten til Marco i utstillingsringen 10. september, men det får komme senere. Forrige måned var ganske turbulent, jeg var sykmeldt i hele september, ikke fordi jeg var syk, men fordi pappa ble lagt inn på sykehus 5. september. Det begynte egentlig uken før, da jeg fikk tlf fra en nabo som var rimelig bekymret for pappa, og det virket ikke lenger som han var i stand til å klare seg selv. Jeg kontaktet fastlegen hans, og var i jevnlig kontakt med pappa, ville gjerne at han skulle komme seg til fastlegen for en ordentlig sjekk. Den mandagen hadde han ringt, fordi han hadde hatt store problemer med å komme seg opp og ned trappen. Selv var jeg hjemme denne dagen, fordi jeg var så innmari svimmel da jeg våknet, og klarte rett og slett ikke å stå opp. Jeg fikk en tlf fra fastlegen om at hun kom til å legge inn pappa på Kongsberg Sykehus. Til å begynne med trodde de det var lungebetennelse, men de fikk ikke ned senkningen selv om de byttet antibiotika. Så kom resultatet fra den siste kontrollen uken før da han hadde fått sjekket lungekreften igjen.

Jeg var på gården torsdag 15., fordi jeg skulle møte en fra Kongsberg Kommune. Siden det så helt bomba ut hos pappa, ville jeg gjerne at de skulle se det i forbindelse med en søknad om omsorgsbolig eller sykehjemsplass. I løpet av dagen fikk jeg ryddet og kastet masse, og på ettermiddagen fikk jeg tlf fra sykehuset om at pappa skulle flyttes til Skinnarberga Bo- og rehabiliteringssenter, Lindrende enhet. Det viste seg at det var lungekreften som var problemet. Jeg dro innom på kvelden før jeg dro hjem, og da var pappa ganske så trøtt.

Fredag kveld dro Lars og jeg med bobilen til Liv og Gunnar på Modum i forbindelse med Bernerspesialen på lørdag. Da Gozita var ferdig i ringen dro vi for å besøke pappa, og jeg ble så glad da jeg så han satt oppe i stuen der. Vi dro direkte til Askim der Lars skulle gå agility med Xit, og jeg sendte SMS til noen kjente ang pappas sykdom. Dermed fikk han besøk på søndag også. Siden pappa var så kjekk den lørdagen, og jeg ikke hadde jobbet på to uker, dro jeg på jobb mandag morgen. Jeg hadde ikke vært der mer enn to timer før jeg ble ringt opp om at pappa hadde blitt verre. Fikk beskjed om å komme mens han var sånn noenlunde klar. Var der noen timer før jeg dro hjem, og hadde en samtale med den ene spesialsykepleieren som anbefalte meg å bli sykmeldt igjen. Dagen etter dro jeg til legen, og onsdag formiddag dro jeg tilbake, denne gangen med toalettsaker og noe skift, og Gozita var også med. Skulle ha en samtale med legen som var der en gang i uken den torsdagen, så da valgte jeg å ikke dra tilbake til Oslo. Var så heldig å få overnatte hos vår kjære valpekjøpere Catrine og Petter som har flyttet til Heistadmoen, men før det var jeg innom hos mine bernervenner Else Marie og Hans Reidar som bor ikke langt fra Skinnarberga. Der fikk jeg deilig middag, og det ble masse koselig prat. Godt å få tankene over på litt andre ting. Hos Catrine ble det litt avslapning i sofaen før vi la oss. Takk alle sammen for at dere stilte opp for meg!

Torsdag skulle jeg egentlig tilbake til pappa om ettermiddagen, men om morgenen fikk jeg en tlf om at legen jeg skulle møte var blitt syk, og jeg ble enig med sykepleieren om at jeg skulle komme tilbake dagen etter. Før jeg rakk å dra, dvs Catrine og jeg skulle gå tur med hundene, fikk jeg en tlf igjen, denne gangen med beskjed om at pappa hadde blitt dårligere. Etter lufteturen dro jeg rett til Skinnarberga, og siden det sto på døra til vaktrommet at det var lunsj, gikk jeg rett inn til pappa. Fikk ikke noe kontakt med han, men strøyk han over kinnet, pannen og holdt han i hånden. Sykepleieren kom inn etterpå, og sa at han hadde reagert en del når de tok i han, men han var helt rolig mens jeg var der. De sa at selv om man ikke får noen direkte respons, så ser man at de reagerer. Etter at jeg hadde vært der en stund, ble vi enige om at jeg kunne ta en tur ut en stund, så jeg dro på gården. På vei dit handlet jeg litt å spise og drikke, hadde tenkt å slenge meg nedpå sofaen en stund. Først dro jeg innom naboen for å hente post, og lenger kom jeg ikke før jeg nok en gang ble ringt opp. De sa at pappa var mye roligere når jeg var der, så de ville veldig gjerne at jeg kom tilbake. Jeg spurte om jeg rakk å lufte Gozita først, og da fikk jeg beskjed om at det nok ikke var snakk om minutter, men heller timer. Da jeg tok med meg Gozita ut på jordet, ringte jeg til Lars, følte at jeg ville ha han i nærheten utover ettermiddagen og kvelden.

Det tok selvfølgelig en stund før han kom, men det var utrolig godt å ha han der sammen med meg. Siden vi ikke fikk noe kontakt med pappa, ble det mest til å sitte på rommet. Lars hadde tatt med seg Ipaden, og det var gratis trådløst nettverk, så det var ikke noe problem. Jeg hadde hamstret diverse ukeblader, men det var ikke så lett å konsentrere seg. Innimellom var vi ute og luftet Gozita og Marco litt, og det var godt å komme seg ut litt. Jeg hadde spurt en av sykepleierene om vi burde bli der den natten, og fikk beskjed om at han skulle se det an noen timer, men før vaktskiftet den kvelden ble det satt inn en seng på rommet til pappa.

Mens vi satt der hadde vi naturlig nok mobilene på lydløs, men av og til sjekket jeg om noen hadde ringt eller sendt SMS. Ved 22.30 tiden hadde jeg et ubesvart anrop, og jeg gikk ut av rommet for å ringe vedkommende. Da jeg kom tilbake på rommet, hadde jeg nesten ikke før kommet inn før jeg syntes pusten til pappa forandret seg, det gikk liksom plutselig en god stund mellom hvert pust. Lars var enig, og jeg ringte på han som hadde nattevakt. Han rakk akkurat å komme inn da pappa trakk sitt sist pust, og det ble veldig stille. Pappa hadde veldig mye væske i lungene siste dagen, og for oss hørtes det veldig plagsomt ut. Sykepleierene mente at det ikke var like plagsomt for pappa, han fikk jo masse medisiner hele tiden, bl.a. morfin. Det var så godt å se han slippe, det gikk jo bare en vei, så jeg er glad det gikk så fort, både for han og oss. Jeg er glad både Lars og jeg var der sammen med han den siste dagen, og jeg holdt han i hånden de siste minuttene.

Siden dette skjedde sent på kvelden valgte vi å reise hjem til gutta, og dagen etter var vi hjemme alle sammen. Masse praktisk måtte ordnes, og det viktigste var naturlig nok begravelsesbyrået. Lars og jeg dro til Kongsberg for å møte dem på lørdag, og tiden gikk bare så utrolig fort, over 4 timer var vi der. Jeg merket ikke hvor sliten jeg var før jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem.

Bisettelsen var torsdagen etter, 29. september, og etter pappas eget ønske var den i Efteløt kirke. Han ville ha fiolinmusikk, og det fikk han. En fantastisk flink fiolinist spilte Ave Maria og Air. Da mamma døde bestilte pappa kiste i furu, og det fikk han også. Bårebuketten var røde roser, pappa var jo veldig glad i den fargen. Så jeg kan vel si at bisettelsen ble som han ville, og det føles godt. Både mamma og pappa fortalte meg veldig tidlig hvordan de ville ha det, og som pårørende er det veldig greit å vite, også når det gjelder om det skal være bisettelse eller begravelse.



Nå fremover blir det naturlig nok masse praktisk som skal ordnes, men det får vi bare ta som det kommer.

Vi har fått masse blomster hjem, og også noen i kirken. Pappa og vi fikk en så fantastisk behandling på Lindrende enhet på Skinnarberga Bo- og Rehabiliteringssenter, og derfor ønsket vi også en gave til Venneforeningen av denne enheten. Vi er veldig takknemlige for  at flere ga en pengegave, for sånne steder er det stort behov for. De ansatte sto på for oss hele tiden, den kvelden pappa døde ble det dekket på bord og satt frem brød og pålegg i tillegg til drikke, rene hotellfrokosten. Vi er utrolig takknemlige for alle de som jobbet der.







Denne helgen var Lars og jeg på hytta, ganske spesielt å komme dit, men må jo gjennom det. Den hytta er helt og holdent pappas verk. Fredag og lørdag var det flott høstvær, men søndag regnet det hele dagen. Vi grillet begge kveldene, og det er deilig med varme under taket, men i tillegg må man på denne årstiden kle seg litt godt. Vi dro til Vinterbro lørdag formiddag for å kjøpe ny Riks TV boks, for den vi hadde fungerte ikke lenger. Da fikk vi beskjed om at hvis vi kunne ha med ledningen og fjernkontrollen i tillegg, så kunne vi få ny. Før vi dro tilbake til hytta tok vi en titt på kjøleskap også, det gamle på hytta var nok modent for en utskiftning, for det luktet svidd en stund etter at vi skrudde på strømmen. Lars dro tilbake og fikk helt ny Riks Tv boks uten kostnad, og nytt kjøleskap ble det også. Blir nok noen forandringer på hytta fremover, bl.a. er vi på jakt etter nytt stuemøblement, og vi følger med på Finn.no, mye fint til en billig penge der.



Dette ble altså en blogg til pappas minne, jeg savner han veldig, for jeg var veldig nært knyttet til han bestandig. Var vel det vi kan kalle en ordentlig pappajente. Etter at mamma døde sommeren 2002 ble livet aldri det samme for pappa, ingenting var lenger noe lystbetont, han sluttet med både det ene og andre. Jeg håper de to treffer hverandre igjen nå, for disse 9 årene har ikke vært lette for han.


Hvil i fred pappa! Klem fra meg

My father died 22nd of September after short time with illness, I miss him a lot. R.I.P. my dear dad!

torsdag, september 08, 2011

Gode resultater i august!

Dagene og helgene bare flyr avgårde, det har vært masse å gjøre både på jobb og hjemme. Det har blitt mye hund de siste helgene, og mer skal det bli. Satser på at oktober blir en utstillingsfri måned, føler litt at jeg trenger det. Men, vi har ridd på en medgangsbølge nå, og det er bare å glede seg over det.
Øyeoperasjonen til pappa gikk bra, måtte kjøre han til kontroll dagen etter, og sent fredag kveld den uken kjørte vi han med bobilen til gården. Vi overnattet der før vi lørdag morgen satte kursen mot Hokksund Camping og Sheltiespesialen Hovedutstillingen 2011. Valper og hanner lørdag, og tisper søndag. Hadde Xit ute hele utstillingen, og det var nok lurt.

Var forresten på Follo Dyreklinikk dagen før siden han hadde vært litt puslete en stund med litt oppkast i ny og ne. I stedet for å ta borreliaprøve som veterinæren mente var veldig usikker, endte vi opp med en vanlig blodprøve i stedet. Koster skjorta, men hva gjør man ikke. Fikk svar på den senere på dagen, og den viste en form for infeksjon. På mistanke om borrelia skulle hun faxe over resept til apoteket vi bruker, så kunne jeg hente den over helgen.

Men, tilbake til utstillingen, det var påmeldt 22 hanner i åpen klasse, jeg var veldig fornøyd med Xit, han sto og løp pent. Prøvde å øke hastigheten litt på han i forhold siden vi har fått på tidligere kritikker litt dårlig på akkurat det. Men, normalt sett er det ikke så enkelt å øke hastigheten og samtidig få haleføringen ned. Men, jeg syntes det fungerte ganske bra, ihvertfall ble det en excellent på han. 17 stk fikk det samme, og det var ganske spennende da dommeren begynte å plukke ut hvem hun ville ha med videre. Vi fikk være med blandt de 9, og selv om vi ble uplasserte, var jeg superfornøyd med det. Kritikken var kjempefin, og dommeren ga faktisk ikke ut mer enn to CK i den klassen. Xit sto kjempefint i ringen denne dagen, og Lars fikk tatt masse fine bilder av han.

Før vi dro videre til agility i Fredrikstad tok vi noen fine bilder av Marcogutten, for det var så fine gressområder på Hokksund Camping. Nå er han påmeldt til sitt første valpeshow på Gjøvik 10. september.






Kan vel ikke skryte på oss at agilitykonkurransene i Fredrikstad gikk så veldig bra, selv om de kom til mål i begge løpene. Søndag var jeg ute og luftet Gozita samtidig, og da så det ut til at han var veldig opptatt av henne. Svaret fikk vi senere på kvelden, frøkna fikk løpetid, og det var denne gangen bare 3 dager fra 6 måneder. Håper hun går samme intervall frem til neste gang også, da blir det parring igjen. Håper fortsatt at Malte ikke har overskredet valpegrensen i Norge når vi kommer dit, han ble forresten Svensk Utstillingschampion for noen uker siden, blir bare flottere og flottere.

Torsdag 18. var det tid for infomøte på Lambertseter Videregående Skole, veldig spennende å komme dit, og alle flokket seg rundt klasselistene. Heldigvis kom Simen og Anders i samme klasse, jeg sendte en mail om det tidlig i august. Absolutt en fordel på flere måter. Det var et veldig interessant møte, og det var helt bevisst at de hadde lagt det til uken før skolestart.

Fredag formiddag møtte jeg Catrine med Bindji i Asker, jeg skulle låne frøkna til Bjerke i håp om å få et cert til på henne. I tillegg skulle jeg stille Chiara fra Ambras kull i fjor, hun stilte for aller første gang i junior klasse. Bailo ble beste hanne, ikke overraskende. Chiara var først ut av de to tispene, hun var veldig interessert i hvor mamma var da hun løp, men det gikk da ganske  greit. Premieringen var over all forventning - excellent og CK. Så var det Bindjis tur, også hun alene i klassen, det ble excellent og CK på henne også. Jeg fikk hjelp av Kenneth til å handle Bindji i beste tispeklasse, siden hun er noe enklere, og hun ble beste tispe med CERT og CACIB. Da har hun tatt to strake cert og cacib, veldig gøy! I BIR og BIM var det ikke overraskende Bailo som vant, GRATULERER!

Bailo og Bindji

Quattro

Chiara

Helgen etter var det tid for det norske Stabyhountreffet, denne gangen på Sanda Camping i Telemark. Lørdag hadde vi jaktapporteringstrening på formiddagen med Bjarne Sørensen og utstillingstrening på ettermiddagen med Kathrine Gunstad, begge fra Norsk Retriever Klubb. Søndag arrangerte vi uoffisiell utstilling for 3. gang, Bjarne tok seg av dømmingen også. Han er autorisert for å dømme en del grp 8 raser, og han gjorde en god jobb begge dager.  Ambra stilte for første gang i championklasse helt uten pels, men ble nr. 2 av 4 med excellent. Må faktisk si at jeg er veldig fornøyd med det, og da hadde hun ikke halen mellom bena heller. Mira stilte i åpen klasse og ble nr. 3, og Bebe ble nr. 4 i championklasse, begge med excellent.

Mira

Ambra

Bebe

Denne helgen var jeg i Nederland i forbindelse med at jeg var invitert til et møte med den nederlandske klubben for Stabij- og Wetterhoun. Flyet gikk fra Gardermoen torsdag ettermiddag, og jeg skulle ta toget fra Schiphol til Heerenveen. Hadde fått oppgitt noen alternativer, og valgte direktetog for å slippe bytting. Men, da jeg satt der og ventet og klokken nærmet seg, dukket det ikke opp noe tog. I stedet kom det en beskjed om at det toget var kansellert, jippi. Jeg gikk opp dit jeg hadde kjøpt togbilletten, og fikk beskjed om å ta et annet tog som gikk ca 1/2 time senere. Hadde jeg visst dette, hadde jeg naturlig nok tatt et tog tidligere når jeg likevel måtte bytte. Jeg var ikke fremme før kl. 22, og det var veldig godt å se Diana og mannen hennes på stasjonen. Ble ikke så veldig mye tid til prating den kvelden, var ganske trøtt etter å ha vært på farten siden kl. 14 da jeg dro hjemmefra. Hjemme hos Diana bodde også lederen i den amerikanske klubben, et veldig hyggelig bekjentskap.

Fredag var det grytidlig opp, sånn er det når man overnatter hos den som skal dømme rasen. :-) Jeg gikk sammen med Lee og fant stabijringen. Der var det både svensker og finner i tillegg til nederlendere, men ingen norske denne gangen. Alfi var jo påmeldt for lenge siden, men etter at hun ble avlivet sendte jeg en mail, og heldigvis hadde de fått henne ut av katalogen. Jeg var ikke spesielt imponert over standarden sånn all over, men likte vinnerene av beste hanne og tispe, selv om jeg kunne ønsket bedre handling av hundene. Må jo si at det klødde noe veldig etter å være i ringen, men når man bor hos dommeren gjør man ikke det. Fikk ikke noe tilbud heller. Traff et par hyggelige svensker som jeg har hatt kontakt med på FB, og etter utstillingen var jeg sammen med de to svenske representantene til møtet senere. Kom i kontakt med noen nederlendere også, og en av dem var han som eide Biko som ble brukt på Bindji i fjor. Han har blitt nederlandsk champion, og ble nr. 2 i den klassen med excellent.

Sånn så det ut utenfor der jeg bodde hos Diana i Heerenveen.


NL CH Biko, pappan til Bindjis valper.

BIM og  BIR, mor og sønn