Ambra - ulykkesfuglen vår.

Fredag for en uke siden var jeg hjemme, som vanlig, har jo fri hver fredag. Planen var at jeg skulle ta med jentene på tur siden det var siste dag med båndtvang, men så langt kom jeg aldri. I stedet ble det en tur til dyreklinikken.

Disse bikkjene følger veldig godt med på hva vi foretar oss, og jeg vet egentlig ikke hva som skjedde. Men, jeg var i nærheten av trappa, og de trodde nok at jeg skulle ned, for de dro nedover i full fart. Vi har en berner ved navn Gozita som ikke har særlig kontroll på kroppen sin, og som til tider er veldig lite hensynsfull. Jeg så ikke hva som skjedde, før jeg hørte at noen knurret, og da så jeg at Ambra hadde parkert Gozita, hun var skikkelig sur. Jeg lot dem få gjøre seg ferdig, Gozita har ikke særlig vondt av å bli satt på plass. En liten stund senere gikk jeg forbi trappen igjen, og det jeg fikk se nede i trappeavsatsen var ikke særlig hyggelig, for der var det masse blod. Vet nesten ikke hva jeg tenkte annet enn at det var to hunder som måtte sjekkes. Fikk Anders til å hjelpe meg, og mens vi holdt på spyttet Ambra ut noe som lignet på en tann, men fant ikke at det manglet noen på hverken henne eller Gozita. Anders foreslo at det kanskje kunne være en klo, og han oppdaget at Ambra var litt blodig på venstre bakben. Jaja, da var det å ringe til Ekeberg Dyreklinikk, og jeg kunne komme med en gang. Fikk levert henne der, de sjekket grundig med røntgen, men fant heldigvis ikke hverken brudd eller svulst. Ble oppringt, for de ville veldig gjerne sjekke og høre hvordan dette hadde skjedd, de syntes nok det var litt rart at hele kloa var borte. Jeg kan faktisk ikke helt skjønne hvordan det har gått til jeg heller, for vi har tretrapp, men det må jo ha skjedd i dette basketaket, kan ikke skjønne annet. Noen timer senere hentet jeg frøkna, som var blitt bandasjert med beskjed om at det skal skiftes bandasje hver annen til tredje dag, antibiotika i 10 dager, smertestillende i 5 dager (har noe mer i reserve i tilfelle jeg). En ny dyrepleier fant frem noe i hardplast med snøring til å ha på benet når hun er ute, og den var veldig kjekk.
Det har gått helt fint, Ambra går rundt på benet, ingen halting, og hun har heller ikke hatt på skjerm når hun har vært alene på dagtid. Vi skal på kontroll mandag kveld.

Pga dette styret ble det aldri noen tur på meg den dagen, naturlig nok, og lørdag var jeg ikke helt lysten da heller. Men, søndag tok jeg med meg Gozita og Alfi på runden vår, og på den turen fikk jeg se noe som gledet meg noe enormt. På runden vår, som er 3 km, er det lysløype, men på et par, tre steder har det tidligere vært noen enorme gjørmehøl. Vi på to ben har prøvd å gå utenom, mens de firbente gladelig trasker midt oppi. Litt pussig er det jo, for det var ikke mange dagene siden Lars og jeg snakket om akkurat denne løypa. Disse gjørmehølene har nemlig vært et problem om vinteren også, og særlig hvis snøen har kommet før det har vært ordentlig kaldt. Nå var det blitt så fint, planert ut ordentlig og lagt på et dekke rundt absolutt hele løypa. Plutselig har det blitt sånn at jeg gleder meg til å gå masse tur der, og det skal bli fint å få med Ambra også snart, håper jeg.

Denne uka har vært ganske travel på kveldstid, med litt overtidsjobbing til ca 21 på mandag, styremøte hos Kenneth tirsdag, og litt overtidsjobbing i går, ble heldigvis ikke så sent da. Men, jeg ble ganske satt ut da plutselig de 1000 siste mailene mine i innboksen forsvant. Prøvde forskjellige alternativer for å finne dem, men lyktes ikke i går kveld. Har fått tips fra IT ansvarlig her på jobben som jeg skal sjekke når jeg kommer hjem, hvis jeg ikke finner dem med det tipset, får jeg ringe support hos leverandøren jeg har domenet fra. Skikkelig surt det der. Alle sendte mailer er der, og alle som er lagt i mapper. Alle adressene er også intakte, det er bare selve innboksen de har forsvunnet fra, og det fra 27.9. i fjor og frem til i går.

I morgen formiddag skal jeg få meg litt akupunktur, og det er nok behov for det etter to runder i sommer der jeg har vært ganske elendig, den siste for bare et par uker siden.

Lørdag skal vi på tur med Stine og Xen i den fine løypa vår, og søndag er det utstilling i Drammen med Alfi. Quattro skal debutere på valpeshow med Kenneth som handler, det skal bli spennende, hihi. Lars skal til Fredrikstad både lørdag og søndag.

Jeg tror aldri jeg får nok av å smake på karamellen fra Verdensutstillingen i Danmark, og nå har bildene som Robert tok kommet til meg, de har jeg ventet veldig lenge på. Her kommer noen av dem, takk til Robert Strindin som er flink og tar bilder for Stabyhounklubben.

To uker siden sist.

Helgen for to uker siden var jeg på hytta, og jeg hadde planer om både det ene og andre, sånn gikk det dessverre ikke. Fredag kveld kjente jeg en forkjølelse komme snikende, og den satte seg ordentlig fast i kroppen, og dermed var det ikke stort jeg orket å gjøre. Ikke ble det spor, og ikke ble det noe rydding. Men, jeg hadde det ikke så aller verst tross alt, selv om det var forferdelig irriterende. Heldigvis kunne jeg ta det med ro, ligge så lenge jeg ville, og ellers slappe av. Gikk et par turer, og lørdag kveld trodde jeg kanskje det var i ferd med å bli bedre, men den gang ei. Så mandag morgen ringte jeg til legen, og fikk time på ettermiddagen. Det var ganske mange på venteværelset, men jeg ble tatt inn så senkningen ble sjekket først. Legen var ca 1 time forsinket, og det er ikke særlig behagelig når man mest av alt vil ha en seng eller sofa å ligge på. Heldigvis var jeg den første som ble tatt inn. Senkningen var ikke veldig høy, men høyere enn den pleier å være. Det viste seg å være begynnende bronkitt, jeg fikk med meg resept på antibiotika, men han ville jeg skulle se an noen dager før jeg tok den i bruk. Ble sykmeldt den uken. Jeg hadde forferdelig dårlig samvittighet for de to på jobben, men ikke stort å få gjort med det dessverre. Torsdag kveld fikk jeg Lars til å hente den resepten, og heldigvis merket jeg ganske raskt bedring i forhold til formen selv om jeg fortsatt kjenner det sitter i brystet. Er ikke helt ferdig med kuren, så håper jeg blir noe bedre i forhold til hostingen.

Forrige helg var det Oslo Double på Bjerkebanen i Oslo, og fredag kveld fikk vi besøk av Helga-Mari og Amigo. De ble innlosjert i bobilen, veldig greit å ha den som gjeste"rom". Det var kjempekoselig å se dem igjen, litt over 1 år siden jeg besøkte dem.

Helga-Mari tok et bilde av mamma Alfi og søsknene Amigo og Ambra.

Lørdag hadde vi oppmøte kl. 9, men det var 41 hunder før oss, så den som satte opp den oppmøtetiden har nok sovet litt. Det var 12 påmeldte, men 3 møtte ikke. Lisbeth hadde nok vært litt i tåka da hun meldte på Paksi, for de var jo på Specialen i Sverige. To av vennene til Kerstin hadde ikke fått med seg at det var to dagers, og droppet da å komme siden de bare hadde meldt på lørdag. Av de 9 som var igjen var vi bare tre fra Norge, og jeg hadde nok sterke mistanker om at det skulle komme en del fra Sverige. Ringen vår var i nordre sving, det desidert verste stedet når det da regnet hele fredagen. Lars var på Bjerke fredag ettermiddag- og kveld, så jeg visste vel til en viss grad hva som ventet. Lørdag morgen ringte han meg ved 7-tiden og sa at det allerede var lang kø ned mot Sinsenkrysset, så han anbefalte meg å kjøre Smallvollveien og Brobekkveien, og inn til venstre ved nordre sving før hovedinngangen. Det var nok lurt, selv om det var litt kø der også. Men, tilbake til selve ringen, så var det mildt sagt ganske gjørmete der.

Amigo vant championklassen med CK, og han vant også Beste Hannhundklasse med CACIB. Det er helt tydelig at denne dommeren liker han godt, for han har fått CACIB de tre gangene han har stilt for han. Alle tre hannene fikk forøvrig CK, og certet gikk til den svenske junioren. Res CACIBET gikk til Emil og Trond Morten, og de trengte nok den oppmuntringen, for det har dessverre gått litt trått i det siste. Alle tispene fikk CK, og det var litt morsomt da jeg var inne i ringen med Alfi. Dommeren spurte hvor gammel hun var, og da jeg sa det spurte han meg hva det tallet ganger med 7 er, hehe. Jeg sa rett svar, men kommenterte samtidig at jeg hadde hørt at det første året er 14 og ikke 7, og dermed kom neste spørsmål om hva 9 ganger 7 var. Jeg spurte om det var viktig med riktig svar for hva premieringen skulle bli.....  Hun fikk en flott kritikk med CK, og ble plassert som 4 BTK av de seks tispene med CK. Helt greit for meg, for jeg fikk på ingen måte vist bevegelsene hennes ordentlig i den sølete ringen. Jeg løp barbent og holdt på å gå på ræva flere ganger, det gjør at man vegrer seg litt, og når jeg ikke får løpt ordentlig, så får ikke bikkja det heller. Amigo ble BIM, og det var helt i orden, for vi var litt lei av den sølete plassen. Jeg droppet BIS Veteran, innså vel at vi ikke hadde store sjansene der med alle raser representert, og med min bronkitt i tillegg så var det bedre å komme seg hjem. Vi fikk satt opp teltet utenfor ringen vi skulle være i dagen etter før vi dro hjem, for det var ikke mye plass til det teltet utenfor den sølete ringen. Det var omtrent håpløst å manøvrere seg frem til ringen med kjerra til Helga-Mari mellom ringer og folk i søla.

Berit og Baluba hadde tatt seg en tur til Bjerke, og det var jo veldig synd at hun ikke var påmeldt, for hun hadde den flotte, glansfulle pelsen.

Ettermiddagen og kvelden satt vi på terrassen og koste oss i skyggen med litt godt å drikke. Var innom KIWI og handlet på vei hjem, og tok ut av fryseren det vi skulle grille om kvelden. Det var mye bedre å være hjemme enn på Bjerke, det var en strålende sommerdag- og kveld.

Amigo og Ambra har alltid hatt et spesielt søskenforhold til tross for den lange avstanden.

Søndag hadde vi oppmøte kl. 12, og da var det 44 hunder,  dvs Tollere før oss. Denne dagen var det for oss en ny, norsk dommer, som forøvrig skulle ha dømt på Dogs4All, men da fikk vi dommerendring. Juniorhannen som fikk certet dagen før fikk HP. Emil fikk rødt og Amigo fikk blått selv om han ble flott stilt ut av Kathrine. Bailo fikk rødt og vant klassen med CK, og dermed beste hanne. CACIB ble det også, og dermed var nok en vinnertittel i havn. Blandt tispene ble det litt så som så, HP til juniortispen og CK til unghundtispen som vant. Den svenske tispen som ble BIR dagen før fikk blått, for hun likte ikke at det satt en handikappet utenfor ringen da hun var inne. Det kom masse rare lyder fra denne personen. Litt merkelig da at BIR og BIM hundene fra lørdagen røyk ut med blått begge to. Bebe vant championklassen med CK. Ingen av tispene til Kerstin, som har gjort det veldig bra, fikk CK. Alfi løp kjempefint i ringen, vi hadde en mye tørrere ring, så det var noe helt annet enn dagen før. Men, jeg var lettere sjokkskadet da hun ikke fikk noe mer en to røde sløyfer, ikke HP engang. Dermed blir det nok med denne ene gangen for den dommeren, og det var ikke bare jeg som var veldig forbauset denne dagen. Jaja, sånn kan det gå. Bebe ble 2 BTK, men dommeren holdt tilbake CACIB og RES CACIB. Bailo ble BIR, og har hatt et helt utrolig utstillingsår med NV-09 WW-10 og nå NV-10. Blir spennende å se om han klarer NORDV-10 også, uansett er det utrolig bra, GRATULERER så masse. For vår del var det Bebe som reddet familens ære med sin plassering, men jeg kan ikke si jeg var spesielt imponert over dømmingen til denne dommeren. Du får ha meg unnskyldt Kenneth.

Bebe reddet familens ære ved å bli 2 BTK.

Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle tatt med meg BIS Veteran denne dagen, og ihvertfall hvis Kenneth eller Helga-Mari fikk BIR, men den gang ei. Kenneth og Gry lånte teltet og tok med seg det hjem til oss etter at gruppefinalen var ferdig. Det ble dessverre ingen plassering der. Helga-Mari og Amigo satte kursen mot vestlandet da rasen var ferdigbedømt, og jeg satte Alfi i bilen før jeg gikk tilbake for å kikke litt på standene. Jeg var ute etter to ting, det ene var å finne hodedekaler for Stabyhoun til en valpekjøper og en annen med rasen. Heldigvis fant jeg det, de hadde tre stk igjen, og de kjøpte jeg. Den siste tiden har det blitt knust litt middagstallerkner hjemme hos oss, og da fant vi ut at vi kunne bruke disse oppsparte NKK premiekortene til å ta ut noen sånne. Hadde jo håpet å få et denne dagen så det skulle bli seks tallerkner, men da ble det bare fem. Traff også på Wenche hos Aqua Dog og fikk pratet litt med henne.

Mandag var jeg tilbake på jobb, og det var jo greit å komme tilbake igjen så lenge formen var helt grei. Hadde vel ikke sett så greit ut å bli hjemme etter å ha vært på Bjerke hele helgen heller. Anders debuterte for A-laget til Hauketo som keeper, og han syntes selv at det hadde gått ganske greit. Vi får håpe han kan få spille for dem flere ganger.

Tirsdag hadde vi besøk av Janicke igjen, hun var forøvrig hos oss uken før også. Xit og Uzy har fått tre gratisbehandlinger med massasje, og Gozita to.

Planen for denne helgen var at Lars og jeg skulle ta en tur på hytta i håp om at jeg skulle få gjort det jeg ikke fikk gjort for to uker siden, men i går hadde jeg mistet litt lysten. Så da blir vi hjemme, men tar en tur på lørdag eller søndag for å sette inn grillen og slå av strømmen. Har mer enn nok å holde på hjemme, både med data og huslige ting. Vi har en en del vi må se på også i forbindelse med at det bare er en måned igjen til konfirmasjonen.

Mandag er det skolestart, og Simen og Anders er nå klare for det avsluttende året på ungdomsskolen, vi får håpe det går like bra som de andre årene. Blir spennende å se hvor de havner om et år.

Neste helg har jeg meldt på Alfi til utstilling i Drammen på søndagen, og da kommer Quattro også, skal bli spennende å få en kritikk på han. Da håper jeg vi klarer å reise kjerringa igjen etter den begredelige premieringen på Bjerke søndag. Den utstillingen skal jeg la gå i glemmeboken, men det er jo synd at det skal gå sånn på en vinnerutstilling.

Tar med noen bilder fra siste uken Caesar var på besøk hos oss. Det første bildet er fra da vi besøkte Quattro i Lillestrøm. Her er det Tuva, datteren til Kenneth og Gry, med Quattro, og Ingrid med Caesar.

Caesar og mormor Alfi.

Her er det mor og sønn som holder på.

August - allerede.

August er her, og sommeren (hvor ble det egentlig av den?) går sakte, men sikkert mot slutten. Søndag 1. august kom Lars, Xit og Uzy hjem fra Follouka, og omtrent samtidig kom Eystein og Kristine for å hente Caesar. Det var stor gjensynsglede, og det er kjempekoselig. Tusen takk for vinen og sjokoladen!

Mandag denne uken fikk jeg endelig sett valpene til Bindji som har blitt levert denne uken, de beholder den ene av tispene selv. Mette og jeg møtte Catrine på dyreklinikken i Heggedal der hun jobber, og de var jo ordentlig nusselige. Stor stas å hilse på Bindji også. Tok masse bilder, men de ligger foreløpig på kameraet.

Tirsdag fikk Xit og Uzy gratis massasje av Janicke som et ledd i utdanningen hennes. Janicke har jeg kjent fra gymnastida (vi gikk ikke på samme skole, men hadde noen felles venner), og vi har holdt kontakten, om ikke så veldig mye, alle disse årene.

I går leverte jeg gaven fra Norsk Stabyhoun Klubb til Svenska Stabyhounklubben til Lisbeth og Leif Axel, som er veldig snille og tar den med seg til Sverige. Klubben i Sverige har 10 års jubileum, men ingen av oss fra styret skal dit, så da er det fint at noen av de som skal tar den med seg og overleverer den.
Simen og Anders kom hjem fra konfirmasjonsleir, og det blir sikkert deilig å få sove ut litt, de har hatt det kjempefint.

I kveld reiser jeg på hytta med Alfi, Ambra og Gozita, og det skal bli kjempedeilig å slappe av denne helgen. Jeg håper å få gått blodspor med alle sammen, så håper ikke det blir så veldig grusomt vær, selv om det i skrivende stund lyner og tordner. Lars skal gå agility med Xit og Uzy på Aurskog både lørdag og søndag, og gutta boys skal vel enten sitte foran PCn eller holde på med X-boksen.

Her er noen bilder fra da Caesar og jeg besøkte Nina og Cayenne.