Ambra har fått løpetid!

Den oppdaget jeg fredag, og jeg er ganske sikker på at jeg har fått med meg dag 1. Grunnen til at jeg sjekket var at Ambra natt til fredag lå og slikket seg en del der bak i løpet av natten. Utpå dagen fredag tok jeg et papir for å sjekke, og YES, det stemte. Men, det var først på mandag at jeg så blodråper på gulvet, så sånt sett er det nok ikke alltid så lett å vite første dagen for løpetiden. Det blir litt spesielt når man går og venter i forbindelse med at man skal pare. Jeg gjør aldri sånn ellers. Første gangen vi skulle pare Alfi, var det plutselig noe som sa meg at jeg skulle sjekke henne, og det var 2 eller 3 uker før vi egentlig ventet løpetid, men intuisjonen min var riktig den. Merkelige greier.

Den dagen var jeg forresten i overkant sprek, for om formiddagen tok jeg meg 1/2 times sykkeltur i stua, og om kvelden gikk jeg tur med Hilde og My. Lars dro til Flatebyhallen om kvelden for å klargjøre til Folloutstillingen 2010. Kan vel ikke si at agilitykonkurransen var noen stor suksess for noen av gutta på lørdag. Uzy er lånt bort til Anja som fører, men både han og Xit disket begge løpene. Det gikk visst ikke spesielt bra på laget heller.

Vi har ikke fått tømt fotoapparatet etter at vi var i kirken søndag, så de får jeg legge inn litt senere. Simen og Anders ble presentert i kirken under gudstjenesten søndag sammen med 25 andre, dvs det var et par av dem som ikke var der. Men, de er 27 konfirmanter til sammen som skal konfirmeres søndag 19. september kl. 11 og 13. For oss spiller ikke tidspunktet så stor rolle, det er viktigere at gutta kommer samtidig. Jeg har reservert hos Kumlegaarden i Drøbak, der er det virkelig koselig. Også blir det ikke så masse forberedelser for meg, betaler heller litt ekstra jeg.

Mandag kveld rakk jeg bare hjemom for å hente Alfi, Ambra og Uzy etter jobb, vaksiner hos Toril Malmer sto for tur. Jeg benyttet samtidig anledningen til å få med meg ormetabletter til Ambra, fant ut at jeg hadde igjen fra Siane og jeg var i Sveits august 2007. De var faktisk holdbare til september 2011. Gozita blir med på tur når vi skal pare Ambra, jeg har også søkt skolen om fri for Simen og Anders, for det blir veldig stusselig å dra alene. Sist bodde jeg hos Hanneke, men nå som jeg skal bo i bobilen, blir det ganske kjedelig å være på tur alene. Håper at gutta får fri, det er faktisk første gangen jeg søker om fri for dem på alle disse årene de har gått på skolen.

I går hadde Kenneth, Tone og jeg møte hjemme hos oss der vi gikk gjennom NKKs forslag til nye lover som er ute på høring. Fristen for å komme med kommentarer er 1. februar. Selv om Norsk Stabyhoun Klubb er en liten klubb, synes jeg det viser litt interesse å komme med noen tilbakemeldinger ihvertfall, men jeg skal innrømme at det var ganske tungt stoff å lese gjennom.

I kveld er det gruppemøte for FAU rett etter jobb, så denne uken har vært litt hektisk, men det er lenge siden sist, så jeg overlever nok det.

Morgendagen blir ganske spesiell. Pappa ble lagt inn på Kongsberg Sykehus i dag, og skal opereres for tykktarmkreft i morgen. Det er ca 20 år siden han ble operert for det samme, så vi får krysse fingrene for at det går like bra denne gangen også. Pga at han er på sykehuset må jeg gå i bisettelsen til hans kusine i Nordstrand Kirke, han skulle veldig gjerne vært der selv, for hun er den av søskenbarna han har hatt mest kontakt med opp gjennom alle år. Det blir nok en ganske tøff dag, men jeg kommer meg sikkert gjennom. Skulle egentlig vært vakt for 10. trinns nyttårsball om kvelden, men det har jeg takket nei til.

Lørdag er det utstilling igjen for Gozita, Xit og Alfi, denne gangen med god tid til alle sammen. Norsk Schnauzer Bouvier Klubb har heldigvis gjort som jeg ønsket, at det ikke skulle kræsje med noen av disse rasene.  Dermed begynner vi ca kl. 9 med Gozita, noe senere Xit, mens Alfi avslutter som sist i sin ring. Påmeldingsantallet er egentlig litt komisk, for det er påmeldt bare 14 bernere, og 8 stabyhoun. Kanskje jeg skal gjøre like lite denne gangen, for vi fikk veldig bra uttelling sist. Pelsen til Gozita skal nok få være ganske urørt bortsett fra det hvite, det samme gjelder Xit, og Alfi skal jeg bare gre gjennom.

Både Alfi og Gozita er nå påmeldt til Verdensutstillingen i Herning, Danmark siste helgen i juni, heldigvis på hver sin dag. Plass til bobilen er bestilt utenfor hallen for lenge siden, og siden utstillingene er lørdag og søndag, har jeg satt meg opp på fri både torsdag og mandag, fredag har jeg uansett fri. Jeg kjører i følge med Gry og Kenneth, og vi kjører via Sverige i stedet for å bruke masse penger på båt tur retur Danmark. Sommeren er det uansett fine veier, og det er lenge lyst, så det går nok bra.

Til uken må jeg på veterinærhøyskolen for å ta en eller flere blodprøver av Ambra, og jeg regner nok med at vi drar i slutten av uken. Blir det valper vil de være leveringsklare i midten av juni.

Det ser ut til at Ambra er i ferd med å finne tilbake til sitt gamle jeg igjen, for etter at hun fikk løpetid har hun ligget inne på soverommet hver eneste natt siden natt til søndag. Må se å få kjøpt et nytt DAP halsånd til henne, for det hadde de ikke på Asker Dyreklinikk.

I og med at jeg ikke har noen nye bilder, så legger jeg ut noen bilder Helga-Mari tok av Xit, Gozita og Alfi da vi besøkte henne i Sveio i fjor sommer. Tror ikke jeg har lagt ut dem tidligere.

En overraskende bra dag i Letohallen.

Søndag var det utstilling i Letohallen, og Norsk Berner Sennenhund Klubb var arrangør. Dagen ble mye bedre enn jeg hadde drømt om, men resultatene kommer jeg tilbake til. Gozita har på en del utstillinger fått kritikk på at hun er for trang bak, og etter nyttår bestemte jeg meg for at nå må vi ihvertfall prøve og gjøre noe med det. Det er masse snø i skogen, og det er kjempefin trening å løpe og base i løssnøen. Når jeg har gått tur med Gozita i bånd søker hun seg ut til brøytekantene, og gjør noen kenguruhopp som er ganske så morsomme. I og med at jeg også på alle måter burde røre mer på meg, har vi nå endelig kommet i gang.

Forrige uke var nesten litt i overkant, men veldig deilig. Som nevnt i forrige blogg var vi på en flott tur med Hilde og My forrige søndag, vi var på tur med hodelykter onsdag kveld, og lørdag morgen (?) litt over kl. 10 var jeg hos Hilde for å gå på tur igjen. I tillegg til det gikk jeg natteravn fredag kveld, Ambra var med meg første del av den runden. Var ikke i seng før rundt 01.00, så følte meg ikke veldig opplagt da jeg sto opp lørdag morgen. Men, når man først har kommet opp, er det jo greit. Hadde med meg Alfi og Ambra også på denne turen, og det var de nok veldig fornøyd med. Alfi holder seg for det meste bak, er nok litt redd for å bli løpt ned av Gozita, som forøvrig ikke innehar noen begrensinger hva sånt angår. Det verste er at hun faktisk kom løpende bakfra, og dro rett over Alfi stakkar, så jeg skjønner at sistnevnte er litt forsiktig. Gozita og My har virkelig funnet tonen, de har blitt noen ordentlige turkamerater.

Da jeg kom hjem fra denne turen hadde jeg store planer om alt jeg skulle gjøre både med hunder og hjemme, men lufta gikk fullstendig ut av ballongen. Tror nok kanskje det ble litt mye med den natteravnturen, sent i seng, og opp tidlig lørdag. Men, da lærte jeg det. Fredag formiddag hadde jeg ingen store planer, og fikk gjort en del hjemme, bl.a. var jeg gjennom alle hundene med kam, børste, saks og kloklipp. Godt var ihvertfall det, for planene om at Gozita skulle skylles og fønes opp, Alfi som skulle vaskes bak og Xit som skulle vaskes i fronten og under, de ble det ingenting av. Jeg orket rett og slett ikke, og tenkte bare at utstilling får være utstilling, og det får gå som det går. Innerst inne tenkte jeg at det skulle ikke forundre meg om det kommer til å gå bra likevel. Det eneste jeg fikk gjort den kvelden var å bytte ut julegardinene med nyvaskede kjøkkengardiner, ellers lå jeg for det meste i sofaen og så på TV.

Søndag var det altså utstilling, jeg var litt redd for at Stabyhoun og Shetland Sheepdog skulle kræsje, så jeg tok kontakt med ringsekretæren i ringen der stabeistene skulle være. Akkurat da hadde de pause, men hun snakket med dommeren, og de tok oss inn med en gang. Tjoho, ble ikke mye tid til forberedelser der nei, men skit au. Baluba inn først, og ut med CK i åpen klasse, gøy det, for det har hun faktisk ikke fått siden april i fjor. Tydelig at dommeren likte henne like godt nå som da hun stilte for han på sin første utstilling som junior. Alfi inn i veteranklasse for første gang, CK på henne også, men det var Baluba som vant. Da jeg nevnte for dommeren at det var mor og datter etter plasseringen sa han at det var jo sånn det skulle være. Berit var nok veldig overrasket, men gøy var det, for da ble det gruppefinale på henne og Baluba, og BIS veteran finale på Alfi og meg.

Ikke så veldig lenge etterpå var det tid for Shetland Sheepdog, som hadde fått ringbytte pga en syk dommer, men den ringen lå rett ved siden av den andre ringen, og vi hadde satt oss midt i mellom. Jeg ventet veldig på Sofie som skulle komme med utstillingsbånd til Xit, hun hadde nemlig kjøpt halslenke til gutten da hun var på My Dog. Bånd hadde hun ikke fått tak i, så jeg fikk låne av henne. Pga litt glatt føre rakk hun det akkurat, og jeg fikk gått inn i ringen med Xit. Det ble en rød sløyfe, og han ble plassert som nr. 2 av 3, noe jeg er veldig fornøyd med. Er som sagt helt nybegynner på denne rasen, og derfor er den røde sløyfa helt grei for oss. Må innrømme at jeg blir litt svett utenfor ringen når jeg ser hvordan enkelte av disse utstillerene børster og grer til den store gullmedalje.

Da både Alfi og Xit var ferdig i ringen, tok Lars dem ut i bilen. Vet av erfaring at det er best for Alfi å heller være der enn inne i hallen mens hun venter. Hadde med dekken til begge to, så de ikke skulle fryse, så jeg hadde ingen bekymringer i så måte. Gozita skulle ganske sent i ringen, det var 65 påmeldte bernere. Jeg tok en tur bortom for å se hvordan det lå an, og fikk høre at det hadde blitt delt ut bra med både blå og gule sløyfer. Jeg hadde uansett ingen store forhåpninger, og de ble vel ikke akkurat større. Da championklasse hanner var i gang, fikk jeg Lars til å hente Gossilossen, og hun var ikke noe særlig glad for å se mamman sin.

Etterhvert ble det vår tur, og jeg skjønner at nå må jeg begynne med litt trening hjemme av denne hunden med mange egne meninger om hvordan ting skal være og ikke være. Tidligere har jeg lagt skylden på at hun er lei av all ventingen, men denne gangen ble det ikke så veldig lenge for henne å vente. Gozita liker ikke at jeg skal flytte på bena hennes, og ihvertfall ikke de bak. Men, nå har hun lagt seg til at hun vrir kroppen innover i ringen når jeg har flyttet på forbena, og jeg merker at det koker inni meg. Nei, vi får nok høre på Liv, stille oss foran speilet og trene. Burde ha gjort det med Xit også, den halen hans bør nok litt ned selv om han ikke fikk noe på kritikken om det denne gangen. Men, tilbake til Gozita, jeg syntes jeg fikk henne i bra driv da alle 9 i unghundklassen løp rundt, men hun var litt småvrang da jeg stilte henne opp foran dommeren. Lars sto først på den ene siden for å ta bilder, men så flyttet han seg bak med det resultatet at Gozita vred hodet 180 grader rundt for å se etter han. Jeg ga han et signal om å flytte seg, men da skal jeg si dommeren reagerte. Hun ga han beskjed om å bli stående, og skulle ikke ha noe av dobbelhandling??????????  Jeg ble skikkelig satt ut, og sto og så ned resten av tiden i ringen, og følte meg ikke særlig høy i hatten. Men, det ble merkelig nok en rød sløyfe, så det var bare å takke og bukke. Da jeg kom ut av ringen ble jo dette det store samtaleemnet, og når jeg tenker på det, så var det bare utrolig teit. Skal man ikke få stå hvor man vil for å ta bilder heller nå da, og jeg ville jo bare at han skulle stå der for å få hodet til Gozita riktig vei. Vel, av 9 tisper fikk 5 røde sløyfer, og vi løp et par runder før vi stilte opp. Dommeren ber meg stille Gozita først, og det tar nok litt tid før jeg skjønner at hun mener meg, så ble det en runde til, og vi ble til slutt nr. 3, noe jeg er strålende fornøyd med. Ingen fikk CK, men de 4 plasserte fikk alle HP. Kritikken var vel sånn passe, så det er ikke alltid så lett å bli klok på disse dommerene. Synes vel egentlig at kritikken Xit fikk var vel så fin, men han fikk ikke noe mer.

Da var det å vente på finalene, og mens jeg gjorde det, tok jeg noen runder for å finne utstillingsbånd til Xit, og det gjorde jeg. Selv om det sto at det kostet 60,- fikk jeg det for 50,-, men jeg sa ikke noe om det. Etterhvert måtte jeg en tur til bernerringen igjen for å se beste tispeklasse og BIR/BIM. En juniortispe som vel stilte på sin første offisielle utstilling, ble beste tispe med CERT, slo Ola og ble BIR. Det skal sies at denne tispa har gjort det veldig bra som valp, og har blitt BIS plassert flere ganger, også BIS VALP. Finalene nærmet seg, og Berit kom tilbake med Baluba, men først var det finaler for valpene, så det tok litt tid. I gruppe 7 var det bare Baluba, men hun løp så fint inne i ringen, og fikk fin premie og rosett. Ikke så veldig lenge etterpå var det Alfis tur, og det var litt gøy inne i oppsamlingsringen, for hun jobbet som besatt for å få en godbit. Flyttet seg litt hit og dit hele tiden, men hun står jo så nydelig nesten uansett hvordan hun står. Dommeren kikket på alle, men vi løp ingenting der. Etter en god stund med venting var det endelig vår tur, og jeg følte vel der jeg løp inn at dommeren ikke så spesielt mye på oss. Men, vi fikk en enorm applaus fra bernerfolket, og det var kjempekoselig, TUSEN TAKK, jeg hørte dere godt!!! Alfi sto så fint som bare det, hun har alltid vært flink til det, men overraskelsen var STOR da vi ble ropt opp til BIS 4 Veteran!!! Tenk, på sin aller første utstilling som veteran, så blir det plassering i BIS. Det har ihvertfall begynt bra, så får vi se hva det blir senere. Kanskje var det en fordel at dommeren var fra Belgia, at han muligens kjenner litt til rasen i sitt naboland, ikke vet jeg. Fikk vite av Lars at det var 9 raser med, for sånt får ikke jeg med meg.

Dermed ble det en alldeles strålende dag, til tross for heller dårlige forberedelser, men litt morsomt det da!!!

Da jeg kom hjem fra utstillingen måtte jeg jo sjekke mail, og endelig hadde det kommet et svar fra eieren av hannen jeg har plukket ut til Ambra, og han sendte med bilder også. I og med at Ambras sterkeste sider ikke er lyd og bråk, så hadde jeg spurt hvordan hannen var på dette. Svaret jeg fikk var veldig positivt i så måte, så nå er kontakten opprettet, og vi venter fortsatt på løpetid. Ambra har nå passert 7 måneder siden forrige gang, og hun har normalt ligget på 7 til 7 1/2 måned imellom, så den er nok ikke veldig langt unna vil jeg tro. Hun har ihvertfall blitt veldig tyvete den siste tiden når det gjelder mat, så kanskje det har noe å si. Har aldri tenkt over det før, men Mette mente at det kanskje kunne ha noe å si. Når Xit etterhvert begynner å gire seg opp er det tid for blodprøver på Veterinærhøyskolen, og så er det vel i gang. Vi får bare vente......

Til helgen er det Folloutstillingen, og det er så deilig å ikke lenger ha noe med det å gjøre. Lars er ansvarlig for datan, men i år blir det bare agility på lørdag. Søndag er det presentasjon av konfirmantene i kirken, så da må vi jo dit, svigermor og svigerfar kommer også. Både Xit og Uzy er meldt på i agility, men Anja skal visst gå med Uzy. Jeg har ingen planer for hverken fredag eller lørdag, men nok å gjøre hjemme i og med at forrige lørdag på en måte bare forsvant. Når jeg kommer hjem fra jobb på denne tiden av året er det ikke mye overskudd til å sette i gang med noe. Blir bedre når det blir litt lysere om ettermiddagen, så det er en fin tid vi går i møte.

Litt fra siste uken.

Nå må jeg ikke overgå meg selv med å skrive for ofte, 1 gang i uka er nesten litt i overkant. Kan ta med litt hverdagslige ting som at Simen og Anders er travle med skole og fotball, dvs pga kulda kunne de ikke få den treningen ute de egentlig skulle ha for en ukes tid siden. Ellers går det i X-box med kobling til Internett, og det blir innimellom litt mye av gode. Det skal ikke veldig mye til nå før de får beskjed om at det blir en uke uten, for det er sikkert noen som kjenner seg igjen med skal bare, skal bare ...... De jobber veldig godt sammen på skolen, og det er ikke mye vi bidrar med. De har høye målsetninger om gode karakterer og blir ganske misfornøyde når de får 4, men heldigvis går det bra med dem. Etter ungdomsskolen har de lyst til enten idrettslinje på Lambertseter Videregående skole, eller Toppidrettsgymas, så får vi se om 1 1/2 år hva det blir til.

Siste uken har jeg fått godkjent de to hannene i Holland som jeg hadde plukket ut til Ambra, og har bestemt meg for en av dem, men har ikke tenkt å offentliggjøre navnet før en evt parring er gjort. Jeg håper og tror at hun skal få løpetid om noen uker, og at det blir parring i løpet av februar. Ambra og jeg var på svømmetrening hos Wenche på Aqua Dog fredag formiddag, forhåpentligvis for siste gang på en stund. Denne dagen var Ambra i et sånt "jeg vil svømme som jeg vil" humør, og det betyr at hun svømmer som hun vil, og ikke som Wenche vil. Det kom en gruppe med massasjestudenter innom og stilte seg på den ene langsiden, og da dro hun bortom dem så de fikk klappe litt på henne. Ingen hadde noen gang hørt om denne rasen, og læreren foreslo en border collie blanding - FY!!!! Pga at de sto på den ene siden, ble ikke treningen helt som den pleier, men Ambra fikk da svømt selv om det ikke gikk så mye fremover. Hun er så innmari søt når hun svømmer, og særlig når hun løfter hodet, for da ser hun ut som en sel.

I helgen var det agilitystevne i Kristiansand, og Lars hadde med seg både Xit og Uzy på bobiltur. Individuelt ble det noen palleplasseringer på Xit, men uten de helt store resultatene. Begge gutta gikk lagkonkurranse sammen med Meeko, og de ble hhv nr. 3 og 2, men dessverre med for mange feil til at det ble NM kvalifisering.
Jeg var hjemme og ryddet bort nesten alle juletingene, bare stakene i vinduet står igjen, og julegardinene på kjøkkenet, men de får jeg ta til helgen.

Søndag ettermiddag var jeg ute og gikk tur med Hilde og My. Jeg hadde med meg Gozita som trenger trening i å løpe i løssnøen, og hjemme hos Hilde på Sofiemyr var det gått opp en turløype for gående. Det var et herlig vær, og noe mildere enn de andre dagene. Gozita holder følge med My som er border collie i perioder, og det er gøy å se. Det blir en tur på oss i kveld også, men da må vi nok ha hodelykter.

Her noen bilder fra den gamle branntårntomta i Grønliåsen.

Til helgen er det utstilling på søndag, Norsk Berner Sennenhund Klubb er arrangør, og jeg skal stille Alfi, Xit og Gozita. Det kan muligens bli litt kræsj med Xit og Alfi, men i og med at vi bare er to stabijer gir jeg beskjed til ringsekretær sånn at de evt kan flytte litt på oss. I og med at det er flere småraser i den ringen, så bør nok det gå bra. Gleder meg til å stille Alfi i veteranklasse for første gang, også blir det spennende å se hvilken premiering Xit får nå. Jeg har stilt stabyhoun for denne dommeren en gang før, og har ikke så veldig god erfaring med han, men vi får nå se. Både Alfi og Gozita har nå begynt å røyte, så det blir nok ikke flere utstillinger på dem for en god stund fremover, bortsett fra den 30. januar der de allerede er påmeldt. Nå får jeg avvente å se an løpetiden til Ambra også, så sånt sett passer det ganske bra.

Jeg må ta med dette bildet av Siane som jeg fikk av Hilde Berntsen til jul, hun er jo så kjempesnill. Dette har hun laget selv og bestilt det på lerret, utrolig flott!

Tar også med et bilde av BIR Veteran premien som Siane vant på Nuffeklubbens utstilling i Kristiansand i mai 2008, da hadde Hilde malt Siane på den premien. Etter at Siane var borte i høst, fikk jeg tilsendt en CD med bilder av Siane, satt sammen med musikk. Tårene rant i strie strømmer, og jeg har faktisk ikke orket å sette den på noe mer etter det. Men, nå kan jeg nok prøve meg igjen tror jeg. TUSEN TAKK HILDE, jeg har ikke ord, men setter utrolig stor pris på deg!!!! For de som ikke kjenner Hilde, så har hun broren til både Siane og Gozita, og broren til Siane, Kendo lever fortsatt i beste velgående, 10 1/2 år. Bare nyt å ha han, skulle ønske det var meg.

GODT NYTT ÅR!!!

Vi er nå inne i 2010, og i dag har Alfi bursdag, 8 år er hun nå. Tenk at jeg har fått en ny veteran, gleder meg til å stille henne i veteranklasse. Det er noe spesielt med det, og jeg er litt spent på om hun kan hevde seg i BIS veteran finalene, men det vil tiden vise. Har i første omgang meldt henne på til NBSKs utstilling i Letohallen søndag 17. januar, skal stille Gozita og Xit også, og til NSBKs utstilling på Exporama lørdag 30. januar der også de to andre skal stilles. Hun har begynt å felle nå, så jeg melder nok ikke henne på noe mer fremover. Har tenkt å stille henne i veteranklasse på verdensutstillingen siste helgen i juni, så håper hun er i pels da.

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge litt mens jeg var hjemme i julen, men tiden bare forsvant, også fikk jeg problemer med å komme inn på mail og internett. Det var tydeligvis Normanns brannmur som lå og sperret, men det verste var at vi ikke klarte å få fjernet det programmet. Og Support var selvfølgelig stengt, så det så. Skal ikke påstå at jeg var veldig fornøyd, men da ble det tid til litt andre ting enn å sitte ved PCn, som å ligge på sofaen og se på TV.

Julaften var vi hos svigermor og svigerfar, der alle tre brødrene Pinderud med familier var samlet, bortsett fra to barn som var hos sin mor. Faren min var også med, og han var faktisk hos oss helt til 1. nyttårsdag. Vanligvis pleier han å reise hjem 2. eller 3. juledag, men nå ville han være lenger, og det var jo koselig. Han er ikke særlig brysom, så det er ikke plagsomt for oss at han er på besøk. I romjulen tok han en handletur til Årjäng for å kjøpe tobakk, og da handlet han med seg hjortebiff som vi hadde på nyttårsaften. Den dagen ble stille og rolig, bortsett fra når det smalt som verst rundt kl. 12. Merker at det har blitt mindre smelling utenom akkurat den kvelden, og det er ikke meg i mot. Ambra har brukt DAP halsbånd siden midten av desember, og rett før jul kjøpte jeg sånn DAP som jeg satte i stikkontakten. Ambra lå mye under trappen i hundesengen den kvelden, men jeg var innom henne flere ganger, og hun skalv ikke sånn som hun har gjort tidligere. Da det var som verst gjorde hun det, men jeg syntes ikke det var så rart. Da jeg skulle gå tur med henne og de andre jentene søndag kveld, begynte det å smelle da vi sto ved porten, riktignok et stykke unna. Ambra stoppet opp litt, og jeg avventet hva hun ville, men trangen til å gå tur var sterkere heldigvis. Det ser ut til å gå den riktige veien med Ambra, så sånn det er nå, kommer jeg nok til å parre henne. Kommer til å fortsette med både DAP halsbånd og den til å ha i veggen, for det har fungert utrolig bra. Men, det er ikke antydning til løpetid enda, heldigvis. Planen min er at det blir i løpet av februar, så jeg håper det blir det.

Her er noen bilder fra julaften.

Ida og Simen

Litt kunst hos svigermor og svigerfar

Ida, Birgitte, Tore, farmor Gerd, Jonas

Jonas fikk hatt til jul

Tore, Selma, Trine og faren min

30. desember var Gozita og jeg på Romjulsutstillingen i Letohallen, og jeg var ikke i spesielt god form, da en forkjølelse hadde fått satt seg godt fast følte jeg. I og med at det var så kaldt ville jeg ikke ha Gozita liggende i bilen, og dermed ble hun liggende inne i hallen en ganske god stund før det var vår tur. Av erfaring er ikke det særlig gunstig for henne, for hun blir rimelig lei, og oppfører seg deretter inne i ringen. Vi hadde på ingen måte dagen, og det ble en blå sløyfe. Om det var på grunn av at hun var trang bak vet jeg ikke, for hun har fått rød tidligere selv om det har blitt kommentert. Det jeg stusset litt på nå var at hun kunne hatt bedre ører og pels, for hun er i absolutt full pels, og jeg skulle gjerne likt og visst hva det var som var feil med de ørene. For meg virket dommeren ganske arrogant der han til tider gikk med hendene i lommen og og til tider så rimelig uinteressert ut. Tror ikke jeg skal bruke mer penger på han.

Til helgen, dvs fredag formiddag reiser Lars til Kristiansand, Uzy og Xit skal gå agility både lørdag og søndag. Jeg skal bare være hjemme, deilig, sammen med Simen og Anders. Håper det blir litt mildere, for sånn det er nå, ca -15-20 grader, tør ikke jeg med min astma være noe særlig ute. Men, inne er det også nok å gjøre, julen skal ryddes bort, bortsett fra stakene i vinduene, de må være litt lenger for det er så koselig. Det går noe enormt med telys her hjemme, og nå måtte vi også få tak i noe ved. Tror ikke vi har brukt peisen de to siste årene, men nå var vi helt nødt. Nyttårsaften kjøpte vi to sekker med ved, og sist søndag dro Lars og gutta på hytta for å hente et lass. Det holder ikke med strømfyring nå.

Denne helgen er det My Dog i Göteborg, jeg lurte en stund på om jeg skulle ta en tur, men det er så håpløse parkeringsforhold der, så med bobil er det helt uaktuelt. Og jeg fant ut at det var ganske langt å kjøre frem og tilbake en dag, så jeg droppet det. Men, til de som skal ønsker jeg lykke til!