mandag, desember 14, 2009

Snart lang juleferie!!!!

I forrige blogg prøvde jeg meg med en annen variant, men følte at den ikke var særlig vellykket. Grunnen til det er at jeg ikke fikk den helt til pga bildene, jeg måtte først legge dem inn på hjemmesiden, og så hente dem til bloggen derfra. Det føltes litt tungvint, for det er rett som det er at jeg bruker bilder på bloggen som jeg ikke bruker på hjemmesiden. Men, jeg har da fått breddet ut bloggen litt, og håper de store bildene passer inn her også. Det som var fordel med der jeg skrev sist, var at jeg kunne tilpasse bildene i akkurat den størrelsen jeg ville ha. Forrige blogg dreide seg kun om Dogs4All helgen, og det ble en flott helg for oss, nesten ikke til å tro. Men, nå over til litt mer hverdagslige ting igjen.

Jeg har vel skrevet tidligere om Ambra som har hatt det ganske tøft etter at Siane ble borte, dvs jeg vet ikke helt hva hun føler, for Siane var en ganske så dominant flokkleder, så egentlig burde hun vel være lettet. Men, det er ikke alltid så lett å vite, og med det som grunnlag, tok jeg kontakt med en dyretolk etter å ha lest på Facebook at en venninne av meg hadde brukt det på hesten sin. Jeg begynner å bli litt desperat etter å finne en løsning på at Ambra hver eneste natt i 3 måneder er så urolig. Har jo planer om valper på henne til våren, men begynner å innse at det ikke lar seg gjøre hvis hun skal fortsette sånn. Men, det er ikke det viktigste, for det kan ikke være særlig godt for henne heller å ha det sånn, og heller ikke for Lars og meg som får ødelagt nattesøvnen vår. Jeg snakket med flere på Dogs4All, og fikk bl.a. et innspill om å la soveromsdøren stå åpen sånn at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Hun har ikke blitt noe mindre urolig av den grunn, men jeg slipper ihvertfall å stå opp hver gang hun skal inn eller ut.
Dyretolken fikk jeg besøk av fredag 4. desember, og hun var hos oss noen timer. I utgangspunktet var jeg ganske så skeptisk til dette, men må innrømme at det kom frem ganske mange ting som jeg ikke helt skjønner hvordan denne dyretolken kan kjenne til på forhånd. Dette gjorde at vi fikk litt mer kjennskap til hvordan Ambra har det, og hva hun føler, og hva vi kan gjøre for å gjøre livet litt lettere for henne.

Samme dag hadde jeg bursdag, og jeg har i lang, lang tid hatt lyst til å se Mamma Mia, så jeg fant ut at denne dagen var utmerket til å gjøre akkurat det. Disse teenagergutta mine var vel ikke akkurat overbegeistret på forhånd, men jeg hadde bestilt billetter til hele familien. Vi spiste middag først siden forestillingen ikke begynte før kl. 21. Det var en herlig forestilling, men ikke lett å synge med på alle de fine sangene, da teksten var på norsk. Simen og Anders syntes nok det var bedre enn forventet, selv om ikke jubelen sto i taket. Vi tok bussen ned til byen, men da vi skulle hjem gikk den rett foran nesa på oss, så da ble det drosje i stedet. Kjedelig å vente en halvtime midt på natten.

Men, tilbake til Ambra, i forrige uke la jeg inn et innlegg på forumet til Berner for alle ang dette problemet, og det var faktisk bare Hilde som svarte (det er hun som har broren til Gozita og Siane). Hun tipset meg om DAP produktene, og de hadde jeg faktisk ikke tenkt på sånn til daglig. For et par år siden prøvde vi halsbåndet på Ambra i forbindelse med nyttårsaften, og det fungerte ikke, men det kan jo hende vi satte det på litt for kort tid i forveien. Uansett, ingenting skal være uprøvd, så onsdag etter jobben dro jeg og kjøpte det. Foreløpig, bortsett fra i natt, har det faktisk fungert veldig bra. Så jeg håper sist natt bare var et lite blaff.

Fredag formiddag var det igjen tid for ny svømmetime for Ambra, og jeg var litt spent siden det var et lite tilbakeslag forrige gang. Vi lurte da på om det kunne være forskjell på kveldstid og dagtid, og det gikk ihvertfall mye bedre denne gangen, selv om Ambra nok aldri kommer til å elske det. Men, at hun svømmer med lukket munn tyder vel på at hun ikke stresser så veldig ihvertfall.



Her ser Ambra nesten litt ut som en sel synes jeg, søt.....

Lørdag formiddag var det tid for juleutstillingen til Norsk Shetland Sheepdog Klubb, og også i år var den på Tomb Landbruksskole i Råde. Det er faktisk over et år siden sist vi stilte Xit, så jeg var jo litt spent. Dessuten føler jeg meg som en skikkelig amatør når det gjelder å stille ut denne rasen, men er veldig glad jeg hadde det minikurset med Sofie Wollbraaten. Siden jeg ikke hadde fått tak i noe nytt utstillingsbånd til han, fikk jeg låne et av Sofie. Det ble en rød sløyfe i unghundklassen og uplassert, men vi var strålende fornøyd med det. Enkelte andre mente han burde vært plassert, og det er da koselig å høre. Har bestemt oss for å melde han på litt flere utstillinger fremover, ihvertfall frem til han går over i åpen klasse. Vi dro ikke lenge etter at vi var ferdig, og jeg var litt spent på hvordan det hadde gått med den tricolore søsteren. Hun hadde blitt nr. 3 med HP, og det var kjempebra i en ganske stor unghundklasse.


Foto: Sofie Wollbraaten

I går hadde jeg egentlig en masse jeg skulle gjort hjemme, men med det strålende været ble det heller en tur i skogen med Alfi, Ambra og Gozita. Vi traff på masse folk og hunder, og alle var så hyggelige, selv de uten hund. Det var så deilig, noen minusgrader og sol. Om kvelden var vi i kirken der julen ble ringet inn med opptredener av skolekorpset, juniorkorpset, skolekoret, ungdomskoret og et voksenkor. I tillegg var det med en trommegruppe som spilte bongotrommer, og det var skikkelig herlig. Tok noen bilder, men de ligger på kameraet enda. Simen og Anders skal konfirmeres neste høst, og har valgt å være med i ungdomskoret Sjibbolet. Selv om de egentlig ikke begynner konfirmasjonsforberedelsene før en gang på nyåret, er det flere som har valgt å bli med allerede nå.





Denne hunden er ikke enkel å ta bilde av, for som barn flest har hun ikke tid til å hverken stå eller sitte stille lenge av gangen. Men, dette ble da ikke så aller verst.


Et par stemningsbilder.....




Her er Prinsdalshallen og den fine kunstgressbanen vår.




I år skal jeg ha laaang juleferie, skal jobbe til og med torsdag denne uken. Skal jobbe mandag i romjulen, for den dagen brukte jeg på Sianes siste dag, men det er egentlig greit, for jeg har noe jeg må gjøre før årsavslutningen. Håper på mange fine, kalde dager, sånn at det blir mange skogsturer på meg og hundene. Overfører i tillegg to uker til neste år med tanke på valper, men vi får nå se hva det blir til. Får vi ikke roet Ambra, sier det seg selv at det ikke blir noen valper på henne. I 2011 har jeg planer om valper på Gozita. Blir det ikke noe neste år, har jeg noen vage planer om hva jeg har lyst til å gjøre med noen av de feriedagene i stedet, men det er hemmelig altså.

Nå snør det, og det er så koselig, skal ikke så mye til før man kommer i litt mer julestemning.

lørdag, desember 05, 2009

Dogs4All - wow, hvilken søndag det ble!!!

Dogs4All 2009 er historie, og for oss ble det flotte resultater å legge i historiebøkene. Jeg tar hele helgen dag for dag, og det begynte fredag kveld med rigging av stand. Vi som var der var Hege og Dag Erik, Kenneth og Gry, og meg. Vi fant fort ut at det var enkelte ting vi trengte som vi ikke hadde, men da var Dag Erik så snill at han kjørte og fikk kjøpt det vi trengte. Er veldig glad vi hadde bestilt lys og strøm, for det gjorde seg med litt lys på bildene, og strøm måtte vi jo ha for å få vist bildene som sto og rullet på veggen. Dagen etter hadde Hege og Gry tatt med en "plante" og litt julestjerner, og med pepperkaker og Twist ble det så bra. Vi hadde noen hyggelige naboer på andre siden fra Bassetklubben, som velvillig spanderte klementiner på oss. Vi hadde mye moro med dem.

Lørdag morgen var det tidlig opp, Lars og jeg kjørte hver vår bil, og da vi kom et stykke inn i tunnellen var det bråstopp. Lars begynte å få litt angst for om han kom til å rekke frem i tide, jeg hadde heldigvis ikke de problemene, men jeg hadde fått andre problemer der jeg satt. Selv om det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, så måtte jeg faktisk noe så innmari, det begynte å bli skikkelig vondt. Så da vi omsider kom ut av tunnellen valgte jeg å kjøre oppover retning Flateby i håp om å evt finne en bensinstasjon eller noe annet. Det ble noe annet, for bensinstasjonen jeg husket like oppi der var blitt ubetjent. Jeg kjørte et godt stykke oppover før jeg fant en privatvei litt inn i skogen. Jeg kjørte forbi, snudde, inn der, parkerte bilen, og så... endelig. Jeg kjørte nedover igjen, og da jeg kom til rundkjøringen var det ikke kø den veien, men det sto jo som bare det i rundkjøringen og frem til selve messehallen. Overraskelsen var ganske stor da det viste seg at Lars bare var 4 biler foran meg til tross for min "lille" omvei. Det er godt med snille venner, for Anja som hadde fått parkert, hadde gått tilbake til Lars, overtok bilen hans, mens Lars tok med seg Uzy ut og gikk bort til hallen. Da jeg omsider fikk parkert og kom meg inn i hallen, var Lars i ferd med å avslutte første løpet med Uzy, og det ble dessverre disk på nest siste hinder i hoppklassen.

Jeg gikk og sjekket hvordan det sto til på standen vår, før jeg gikk tilbake, men måtte forlate agilityfolket før lagkonkurransen begynte dessverre. Tiden fløy så innmari fort, standen vår var veldig godt besøkt, og det var flere av de jeg har på valpeliste som var innom. Veldig koselig at dere kom, det blir noe annet å se ansikter enn å forholde seg bare til mail- og telefonkontakt. Takk skal dere ha for at dere kom innom, det viser jo at dere er oppriktig interessert i rasen også. Helt plutselig måtte jeg skynde meg og skifte til Raseparaden, og det ble lang ventetid der. Alfi syntes det var så kjedelig at hun la seg ned på siden og sovnet, lar seg ikke affisere av alt rundt seg den dama. Men, hun var påvirket av det da vi omsider kom inn, for det var ikke mye sprut i henne da, noe som kan sees av bildet.   

 

Foto: Mari-Anne Braaten

  

Foto: Elin Normannseth

Da jeg kom tilbake til standen traff jeg Lars, og han kunne fortelle at laget hadde blitt nr. 3, og dermed var de videre til finalen søndag, kjempegøy. Jeg ble stående på standen resten av tiden med antrekket på, litt stilig syntes noen. Vi valgte å stenge standen før kl. 18, da tilstrømmingen var heller laber på slutten.

Gry og Kenneth på standen vår.

Fy så sliten jeg var da jeg kom hjem, hadde mest lyst til å legge meg med en gang, men vi måtte jo ha noe mat. Lars la seg rundt 21, men jeg ventet på Helga-Mari, og jeg hadde fått beskjed om at hun hadde dratt fra Drammen, så jeg ventet henne hjem til oss ved 22 tiden. Da hun etterhvert ikke dukket opp, ringte jeg henne, og hun hadde blitt forsinket, men da måtte jeg bare melde pass, jeg var så innmari trøtt og sliten, så jeg gikk og la meg.

Søndag morgen sto jeg opp 5.30, fysj av meg, og tok meg en dusj. Etter all trafikk kaoset dagen før, hadde vi bestemt oss for å kjøre en annen vei som tar noe lenger tid, så vi dro hjemmefra ved 7-tiden. Da vi kom til den berømmelige rundkjøringen, var det ikke en eneste bil, så den omveien kunne vi ha spart oss viste det seg. Men, vi kjørte rett inn på parkeringen, og hadde ihvertfall god tid. Bernertispene hadde oppmøte kl. 9, men det var noen få hunder før de begynte på berner. Stabyhoun hadde oppmøte kl. 10, men Gozita og Alfi skulle egentlig nokså likt inn i ringen. Etter at jeg hadde satt Gozita i inngjerdingen hennes hadde hun plutselig klart å få det såret på nesa, spør meg ikke hvordan, men hun har nok vært borti en av disse spiralene som holder gjerdene sammen. Hun fornekter seg ikke den jenta der. Jeg hadde med papir dagen før, men ikke den dagen, så jeg tok henne med inn til berner ringen, og da fikk jeg litt papir av Inger - tusen takk. Samtidig fikk jeg sett at de hadde begynt med juniortispene, så da måtte jeg bare dure av gårde for å skifte til utstillingsbånd, og børste opp den unge damen. Da så det faktisk ut til at jeg skulle rekke å få stilt Gozita før stabijene begynte. Det var 9 med i unghundklassen, og vi var ganske langt bak, så vi ble delt opp i to da vi skulle løpe. Kathrine kom innom mens jeg sto og ventet på tur, og regnet med at jeg skulle rekke tilbake til den andre ringen. Jeg hadde skjønt det på noen andre med bernere at denne dommeren nok ikke likte dem så veldig tunge og grove, overraskelsen var likevel stor da Siri som sto foran meg gikk ut med blått. Den tispa har jo cert i fleng, og mangler bare et lite etter at hun fyller 2 år for å bli champion. Tispa foran henne fikk også blått, så jeg var veldig spent. Gozita er ikke spesielt tung, men har fått pen fasong nå som hun har pels, og det ble en rød heldigvis. Det fikk Jane og Mira også, men ingen av oss fikk være med da de fire beste skulle plasseres. Jeg var faktisk glad for den røde den dagen, og i ettertid har jeg skjønt at det ble delt ut en del blått, så da er jeg egentlig enda mer fornøyd.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Jeg skyndte meg tilbake til den andre ringen, og det tok ikke lang tid før de var i gang der. Det var to påmeldte i junior hann, men den svenske hannen kom ikke, og det visste jeg, for hun som eier han hadde problemer med å ta seg til Norge. Håper hun får det til en annen gang. Kenneth stilte Aron etter Bailo og Bebe, og det ble HP. Både han og Felix har blitt pene gutter, så det kan bli bra selv om det ikke er planlagt. Capri stilte i åpen klasse, og det var en helt annen Capri som løp i ringen enn det vi har sett før, og det er et resultat av treningen sammen med Sofie. Det ble ikke noe mer enn rødt, men gøy å se likevel. I champion klasse var det Amigo, Emil og Bailo. Det ble rødt på Amigo og Bailo, og dessverre blått på Emil denne gangen (fjorårets BIR). Bailo vant foran Amigo, og det var bare han som fikk CK, dermed var det også bare han som ble plassert i BHK, og han fikk CACIB. Dermed var den vinnertittelen i boks. Det var 7 tisper med i åpen klasse, Lexi vant med CK, Lady nr. 2 med CK, Mira nr. 3 og Baluba nr. 4. I championklassen var vi 3; Luna, Alfi og Bebe, og alle fikk rødt. Alfi vant foran Bebe og Luna, CK til de to første. Jeg øynet et lite håp om at dette kunne gå veien, og det gjorde det. Da dommeren hadde plasset beste tispeklasse, måtte vi løpe en siste runde, og på slutten av den runden lugget det plutselig under støvlettene og der lå jeg så lang jeg var. Men, hva gjorde vel det, Alfi hadde vunnet BTK og endelig fått sin første vinnertittel. De siste gangene har Bailo trukket det lengste strået når disse to har gått sammen i BIR og BIM, men i dag var Alfi skikkelig på hugget, og langet ut som hun har gjort på sine beste dager. Det holdt, for aller første gang hadde vi fått en vinnertittel, og attpåtil BIR, det var nesten ikke til å tro.

Foto: Ronny Andersen

Lars kom akkurat til BIR og BIM, og kunne fortelle at Follos mellomlag hadde blitt nr. 3 NM, morsomt. Siden alle fra oss hadde fått rød sløyfe, stilte vi selvfølgelig avls- og oppdretterklassene, og det ble HP på begge to. Baluba var ikke helt samarbeidsvillig på slutten, og dommeren kommenterte at vi nok burde gjøre noe med det frem til finalene. Siden de var satt opp såpass sent, og Berit bor veldig nære, sa jeg at de kunne dra hjem og hvile litt.

Jeg trodde jeg skulle få litt tid til å slappe av frem til finalene, men den tiden bare forsvant i en fei. Det første jeg måtte få med meg i finaleringene var premieutdelingen for Nordisk i lydighet og NM i agility. Tribuneplassene var helt fulle, med fant en plass på gulvet, og jeg gikk ut og tok bilder av begge Follolagene. Dessverre hadde jeg bare telelinsa på, så bildene ble ikke så bra. Hadde trodd jeg skulle tatt bilder fra tribunene, og da hadde den vært bedre egnet.

 

Etterhvert var det tid for å hente Alfi i bilen, og jeg hadde ikke vært veldig lenge inne med henne før de ropte opp oss til oppsamlingsringen. Mens jeg sto og ventet på å komme inn der, ropte de opp avls- og oppdretterklassene. Heldigvis kom Helga-Mari, og jeg ba henne si fra til de andre, selv ga jeg beskjed til ringsekretær om at jeg fikk komme så fort jeg kunne. Det er en stor opplevelse å få vist seg frem i finaleringen, og spesielt på årets siste utstilling. Arrangøren hadde pyntet så fint i adventsfargen lilla, men det kunne nok med fordel vært plass til flere der. Alfi og jeg løp inn sist, som vanlig. Jeg hadde absolutt ingen forhåpninger om å bli plassert, for jeg vet at den gruppedommeren ikke liker Alfi, det har han aldri gjort. Vi fikk det siste certet såvidt det var, men CACIBET kunne han ikke gi oss den gangen. Gøy var det derfor at Alfi ble nr. 4 på spesialutstillingen i Holland blandt ca 40 tisper noen få måneder etterpå. Jeg stiller aldri for den dommeren når han dømmer rasen lenger, har gjort det to ganger, og that’s it. Overraskelsen var derfor ikke stor da vi ikke gikk videre, og jeg skyndte meg ut til de andre som hadde blitt sett på i begge ringene.

 

Foto: Mari-Anne Braaten

Det hadde visst ikke vært så viktig at Alfi ikke hadde vært med i avslgruppa hadde dommeren sagt. Mens vi ventet på  å komme inn, trodde jeg først det bare vare tre grupper, men når gruppe 10 var ferdig, kom også en gruppe med Whippet og Saluki, sistnevnte måtte vise seg frem for dommeren. Altså, vi var fem, og jeg var overbevist om at det ikke ble noen plassering på oss. Som vanlig sto vi sist også her, og jeg var så fokusert på Alfi og de andre at jeg ikke fikk med meg at salukigruppen fikk takk for i dag. Når jeg tenker på det i ettertid, så husker jeg jo at vi flyttet oss litt fremover, men akkurat da slo det meg ikke at det var grunnen. Jeg ble utrolig glad da vi ble ropt opp som nr. 4, og ga dommer Leif-Herman Wilberg en god klem. Etterpå kunne Gry og Lars fortelle at salukigruppen hadde fått takk for i dag relativt tidlig.

 

Oppdrettergruppen i finalen.

Uten disse flotte valpekjøperene våre hadde det ikke vært mulig for oss å stille avls- og oppdrettergruppe, jeg er virkelig takknemlig for at dere stiller opp, og venter til finalene. Det er veldig gøy å få vist frem rasen på denne måten, så TUSEN TAKK til Kenneth og Bebe, Lise og Mira, Berit og Baluba, Catrine og Bindji!!!! En stor takk til Mari-Anne Braaten som ikke bare tok bilder av Gozita denne dagen, men også av Alfi i gruppefinalen!

 

Her er et oversiktsbilde over finaleringen, ganske fint pyntet med 4 adventslys.

Etter at alt var ferdig var det tid for å rigge ned standen, og få ting i bilen. Jeg var dønn sliten da jeg kom hjem den kvelden, og det verket i beina. Selv om jeg tok meg en Paracet før jeg la meg, hadde jeg virkelig vondt den natten, og sov ikke spesielt godt. Men, det var verdt det. Sist vi hadde en sånn uttelling var for snart to år siden da Alfi ble BIG 4 og Siane BIS 4 Veteran i Bø, da trodde jeg ikke det skulle være mulig å få en sånn dag igjen, men en vinnerutstilling kan nok måles med den andre utstillingen.