AMIGO - FINSK OG NORDISK VILTSPORCHAMPION!
Oj, så stolt jeg er av dere Helga-Mari og Amigo. Den første Stabyhoun i verden som har blitt Finsk og Nordisk Viltsporchampion, og er nå innehaver av denne tittelen: N UCH NORD N S FIN VCH!!!!! Gratulerer så masse til dere begge to, og det er dere så vel unt!!! Så utrolig bra gjort, dra til Finland, stille i vinnerklasse, og bli prøvens 5. beste hund av 36 totalt, det står det respekt av etter å ha reist så mange mil, og klare det på første forsøk. Kan nevne at prøven i Finland er helt ulik den vi har i Norge og Sverige.

Nå tror jeg dere kommer til å gjøre det bra i NM også, for vi får satse på at dere blir med som 2. reserve.

Grunnen til at jeg er hjemme en tur i dag, er at jeg har hentet noen "hundebrød" hos min snille svoger som er sjef for en KIWI butikk. Når jeg likevel måtte nesten hjem, dro jeg innom Follo Dyreklinikk for at Ambra skulle få sin rabiesvaksine før 30.7., og jeg tok med Siane sånn at jeg kunne få veid henne. Må faktisk si jeg ble rimelig overrasket over at hun hadde gått ned i vekt og ikke opp nå som hun har spist så bra siste uken. Dermed ble det en ekstra sjekk på henne, og denne gangen ble det tatt et røntgenbilde. Det viste nyregrus, ikke så farlig i og for seg, men det viste også noe lumsk i forbindelse med lungene. Ultralydspesialisten er tilbake om tre uker, og da skal vi sjekke det litt ekstra. Siane fikk antibiotika for nyregrusen, og jeg skal få tatt urinprøver av henne på tre forskjellige tider på døgnet. Regner med at jeg kjører innom og leverer dem torsdag. Dette var jo ikke så veldig oppløftende, men kanskje litt mer oppklarende med tanke på den dårlige matlysten. Siane går nå på 1/4 kortisontablett om dagen, og har en fastastisk matlyst, så vi får jo bare håpe at hun kan legge på seg litt etterhvert. Hun har ihvertfall en enorm livslyst, og virker veldig glad og fornøyd.

Fredag tar jeg med meg Gozita hjem for å gjøre henne i stand til Moelvutstillingen lørdag, og da overnatter vi to her sånn at det blir litt kortere å kjøre.

Nå har det skjedd litt.......
Ja, faktisk, så skjer det litt på hytta nå. En ting er at Ambra hele tiden kommer seg ut og stikker av, hun er som en katt den hunden der. Hun går ikke langt, og til å begynne med var det som hun sa når vi fant henne: "Hei, kommer dere?", men nå har hun begynt å stikke av fra oss når vi finner henne. For et par dager siden hadde jeg hatt hundene i hundegården bak hytta, og da jeg slapp dem inn, bare gikk hun gjennom hytta og ut på terrassen der hun forsvant med en eneste gang. Skikkelig luring altså! Simen dro rett etter henne, men borte ble hun. Jeg gikk litt lenger nedover i veien, og så ropte han at han hadde funnet henne. Jeg hadde tatt med bånd så jeg fikk koblet henne. Vi traff på en nabo som kunne fortelle at de hadde en katt som var døv, og hun håpet virkelig ikke at Ambra kom til å "spise" den hvis hun fikk tak i den. Da skjønte jeg hvorfor Ambra hele tiden stikker, det er sikkert den katten hun har i nesa. Jeg svarte at jeg ikke visste hva som kunne skje hvis Ambra skulle klare å få tak i den, men tror vel ikke at de spiser katter. Jeg fortalte problemet vi hadde, og at vi hele tiden prøvde å finne nye måter å sperre på, og da smalt det ut av dama at vi kanskje burde ha henne i bånd - inne!!!! Idet vi gikk foreslo jeg at de kanskje burde ha katten i bånd, og da ble dama enda surere, kunne bare ikke dy meg.
Da jeg kom på jobb dagen etter fortalte jeg om dette i lunsjen, og en av mine kollegaer har og har hatt katter i mange år, så hun kjenner litt mer til dem enn det jeg gjør. Hun sa at katter utvikler andre sanser, så trodde ikke det var noen stor fare for at min hund skulle få tak i den katten.
Lenger ned i veien er det satt opp et skilt der det står KATTEN ER LØS, men jeg vet ikke om det er de samme folka som har satt opp det skiltet. Skal få tatt et bilde av det, for det er jo litt komisk.

I går kveld da jeg slapp ut hundene i hundegården dro de avgårde rundt hjørnet i en forferdelig fart, og de kom ikke da jeg ropte. Jeg tuslet ut i tøflene, og der sto de nesten alle sammen og luktet på noe veldig spennende. Da jeg kom bort så jeg at det var en liten fugl som var skadet, men aner ikke hvordan den har blitt det. Tror vel ikke helt at noen av våre har klart det, men ikke vet jeg. Noen av kollegaene mine trodde vel helst at den hadde fløyet i vinduet, men det som er litt rart, er jo at bikkjene dro avgårde med en gang de kom ut. Tror ikke de ser rundt hjørnet akkurat, men det får jeg vel aldri svar på. Fuglen var så hardt skadet, at det var ikke noen alternativer for den. Jeg tok den opp med en hundepose, alltid kjekt å ha i lommene, og den lå bare helt stille, men den blunket med øynene. Jeg avliver ikke dyr, så det ble Lars som gjorde det. Vi la den i hundeposen, og Lars tok en stor stein, så sånn var det.

Ellers kan jeg fortelle at Siane nå har blitt sitt gamle jeg igjen, nå mases det om både mat og kos, og det er jo så utrolig deilig. Vet ikke hvor lenge det varer, men nå får vi bare glede oss over det så lenge vi kan. Nå trappes det ned på den kortisonkuren, så får vi håpe at hun fortsetter å spise når vi etterhvert kutter den ut. For det er planen sier Toril.

Nå er det bare 1 time igjen til ferie i to uker - skal bli deilig. Håper været blir noe bedre enn det har vært de siste ukene.

Her er noen bilder av Siane fra 10 års dagen 25. juni, hun har alltid vært sjef over slutten av isboksen, den er bare hennes.

HER SKJER DET SVÆRT LITE OM DAGEN.
Det er stille på jobb, og ikke mye å finne på sånn ellers heller. Torsdag kveld i forrige uke var vi hos Follo Dyreklinikk og fikk tatt en skikkelig sjekk på Siane med blodprøve og urinprøve. Etter 4 dager med diaré var jeg virkelig bekymret selv om hun spiste litt fiskeboller, loff og fisk. Følte på meg at hun raste ned i vekt, så derfor bare måtte jeg ta denne sjekken i samråd med Toril Malmer som jeg har løpende kontakt med på SMS. Takk for at du alltid er der for oss!!! Det viste seg at Siane ikke hadde gått ned noe i vekt siden sist vi var der (ca 1 1/2 uke) og blodprøven var helt fin heldigvis, og jeg fikk meg en liten opptur frem til lørdag kveld da Siane ikke ville ha hverken det ene eller andre av mat. Da ble den oppturen raskt forandret til nedtur igjen, utrolig hvordan det tar på psykisk når det er noe med disse firbente. Jeg hadde hentet noen kortison tabletter som Toril hadde ringt inn til apoteket i Drøbak for en stund siden, og da bestemte jeg meg for at NÅ måtte vi bare prøve det. Det ser ut til at de hjelper, for i går spiste Siane tre ganger med stor iver. Nå har hun gått tre dager på en tablett, fra og med i dag og tre dager fremover skal hun få 1/2 tablett, og etter det 1/4 tablett. Jeg synes det er verdt å prøve det, for går det nedover så gjør det vel det hvis vi ikke prøver heller. Hun virker jo i grei form sånn ellers, og jeg synes hun har fått litt mer glimt i øyet igjen nå. Så får vi bare se hvordan det går fremover, noe annet får vi ikke gjort.

På hytta er det ikke så veldig mye å finne på, men nå jobber vi jo på dagen så dagene går jo. Gutta er hundepassere, og spiller masse på X boksen de kjøpte seg for oppsparte penger. Etter jobb blir det litt turer før det er mat og leggetid. Det er uansett bedre å oppholde seg på hytta enn hjemme, mye mer avslappende.

Torsdag drar Helga-Mari og Amigo til Finland, de skal gå blodsporprøve der til helgen, og målet er det finske og nordiske viltsporchampionatet. Utrolig sporty gjort, for konkurransesporet der er helt annerledes enn her og i Sverige. Ønsker dere masse lykke til, og krysser både fingre og tær for at det skal gå deres vei når dere tar den lange turen. Jeg hadde tipset Helga-Mari om at det sikkert var bedre å ta fly enn å kjøre, men så enkelt var det ikke. Det flyselskapet SAS brukte til Helsinki tok nemlig ikke hunder, og med Finnair kostet det flesk. Dermed blir det biltur til Stockholm og båt videre, en 12 timers tur med lugar heldigvis. Dere trenger nok den avslapningen før sporprøven på søndag.

Lars har fått seg en liten bærbar PC via jobben, men den tar han med seg til Follouka, dermed blir det nok ikke noe blogging her før i begynnelsen av uke 32. Håper jeg rekker det før vi drar til Kiel tirsdag 4.8., for da har jeg vel noen resultater fra bernerutstillingen på Moelven. Har ingen forventninger til den, men håper vi fortsetter med rød sløyfe ihvertfall. Da skal vi treffe Hilde, Jan Erik, Kendo og Jumper, men Siane blir hjemme.

Kan jo skrive litt om Gozita, for hun er i en periode der hun tror at kroppen hennes er like liten som det som er inni hodet. Noen ganger ser det ut som hun dreper Xit, for hun tar rennafart og bare hopper i vei, hun trenger seg forbi alle, for her kommer jeg. Å ta hensyn til Siane som er gammel, nei, se det klarer hun ikke. Når jeg går tur går jeg med flexibånd, og hvis hun stopper opp for å spise gress, så kommer hun i hundre etterpå. Godt å vite at den dama har frie hofter ihvertfall, for det er stort sett full rulle uten begrensinger.

Ønsker alle en fortsatt god sommer, også ser jeg endel av dere bernerfolk på Moelven lørdag 1. august. Noen ser jeg kanskje på søndag, for jeg skal skrive i ringen ved siden av berner ringen.

Siden jeg ikke har noen nye bilder, setter jeg inn noen flere som jeg tok på Haukelifjell da jeg stoppet der.

OGSÅ VAR DET MIDTEN AV JULI........
Og tiden flyr avgårde som vanlig, og jeg har faktisk hatt veldig liten tid til å sette meg foran PCn for å blogge, og det frister ihvertfall ikke når det er VARMT. Men, da er det igjen tid for noen tilbakeblikk, og jeg begynner med dagen da Simen og Anders ble fjortiser - 14 ÅR, det var onsdag 17. juni. Vi hadde familieselskap påfølgende lørdag, men gutta har ikke feiret med venner enda, da det faktisk ikke er så veldig enkelt å vite hva man skal finne på lenger. Dermed har vi utsatt det til etter ferien, forhåpentligvis i august en gang. Den helgen var Lars på agilitykurs med Xit, mens mor stelte hjemme, hihi. Torsdag samme uke var Ambra på vanntredemølletrening, som vanlig, det går veldig fremover med foten hennes. Hun er på rehabiliteringstrening en gang i uken bortsett fra de ukene jeg skal ha ferie. Agria dekker ut juli, så etter det blir det nok klippekort tenker jeg. Tre måneder rehabiliteringstrening er iflg "ekspertene" altfor lite, men sånn er det nå.

Mandag 22. juni var dagen med stor D, den kvelden ble både Xit og Gozita røntget både foran og bak, dvs albuer og hofter. Veterinæren syntes det så bra ut på begge to, men vi tar ikke noe for gitt før de offisielle resultatene foreligger. Ventetiden er alltid veldig laaang, men resultatene kom da til slutt, og det ble A på alle 8 bena, en veldig deilig følelse. Dermed er Gozita faktisk avlsklarert siden hun har utstillingspremiering, og siden 2 av 3 i kullet er frie både foran og bak. Jeg er ganske sikker på at Xit må ha en CK eller to for at han skal være klarert for avl, så vi får stille han ut når pelsen er tilbake. Han røyter fortsatt en del, men nå har jeg ikke vært så veldig flink til å få av pelsen heller.

Torsdag 25. juni var også en dag med stor D, men på en litt annen måte. Siane fylte 10 ÅR, helt utrolig å ha en berner som er så gammel. Er ikke storfornøyd med formen hennes, eller dvs det er vel heller denne matlysten. Vi har nå sluttet med Rimadyl for å se om det kan endre noe, og det ser faktisk ut til at det hjelper litt, men tørrfor er hun ikke mye lysten på hvis det ikke er noe godt oppi. Akkurat nå er fiskeprodukter veldig populært, fiskeboller går ned på høykant sammen med loff. Siane er litt dårlig i magen nå, og både Gozita og Ambra har også vært det mens vi har vært på hytta. Med dem varte det et par dager, men matlysten var heldigvis der, og det er den med Siane også. Hvis det ikke bedrer seg i løpet av dagen, får jeg bestille time til henne i morgen kveld. Hun har jo ikke så mye å gå på i forhold til disse andre ungdommene.

Jeg kjøpte en boks med hundemat til henne før forrige helg, men den maten ville hun ikke ha, så hun er ganske sær for tiden ja.

Langhelgen 26. - 29. juni var jeg på besøk hos Helga-Mari og Amigo i Sveio. Den uken var det megavarmt, og det burde egentlig ikke ha vært noe problem, men når airconditionanlegget ikke virker, så blir det et STORT problem. Jeg dro fredag formiddag, og hadde med meg Xit, Gozita og mamma Alfi. Egentlig skulle søster Ambra vært med, men når man har løpetid og har en bror som er en skikkelig hormonbombe, da er det ikke så lurt. Hvis alt går etter planen kommer de på besøk i forbindelse med Dogs4All i november. Jeg hadde tatt med meg kjølebagen som kobles til i bilen for å ha kaldt drikke, kjeks og frukt, og det var deilig. Det er ikke så ofte vi bruker den lenger, men den er faktisk ganske praktisk. Tror jeg hadde mellom 25 og 30 grader på vei opp til Haukelifjell, men der var det 19-20, og akkurat passe deilig temperatur. Hadde en liten stopp, og bestemte meg der og da for å ta en lengre stopp på vei hjem. Etter stoppen hadde jeg ikke kjørt langt før jeg så det var lasermåling, men jeg ble ikke stoppet, det ble derimot bilen bak meg. Helga-Mari sjekket på nettet dagen etter at 7 hadde mistet lappen i den kontrollen. Det var lenger enn jeg husket fra Haukelifjell til Helga-Mari, men jeg var fremme rundt 19.30, og det var veldig koselig å komme på besøk.

Tok noen bilder da jeg stoppet ved Langefossen.

Hele helgen var veldig varm, så det var ikke veldig mye vi orket, men vi gikk noen småturer med hundene. På kveldsturene måtte vi forbi en del sauer, og da fikk jeg for første gang testet Alfi. I 2004, da Mette og jeg kjørte til Spesialutstillingen i Holland, overnattet vi på et hotell i Tyskland, og da Mette hadde luftet Alfi bak hotellet hadde hun kommet borti strømgjerdet til noen sauer. Jeg var derfor ganske spent, men det var helt tydelig at Alfi ikke ville ha noe som helst med de sauene å gjøre, hun så ikke på dem engang, og trakk seg så langt unna som hun kunne.

Nydelig solnedgang fra terrassen til Helga-Mari, solen gikk ned rundt kl. 23.

Disse fine bildene tok Helga-Mari av Xit, Alfi og Gozita.

Både lørdag og søndag fikk jeg deilig rådyrkjøtt til middag, og vi fikk pratet en masse, en kjempekoselig helg! Mandag ettermiddag hadde jeg en lengre stopp på Haukelifjell, tok på meg sokker og joggesko, og tok med meg bikkjene på tur. Slapp dem så de fikk løpe og kose seg på en stor snøflekk, og Alfi virkelig koste seg i snøen, hun var helt våt etterpå. De yngste løp og løp, og hadde det veldig bra. Jeg fikk tatt en del bilder av dem, det var jo så deilig der. Kan ikke si jeg syntes det var veldig fristende å fortsette turen hjem, men var jo nødt til det da.

Resten av den uken var også utrolig varm, og det er ikke mye man orker i sånn varme, ihvertfall ikke jeg. Bilen min ble levert til Motor Forum pga oljelekkasje, og vi fikk den ikke tilbake før vi dro på hytta så da ble det tilhenger, men det måtte vi vel hatt uansett. Lørdag kveld var vi på plass, og det skulle vise seg å bli siste dagen med hetebølge, heldigvis. Men, det er deilig med ferie på hytta uansett vær så lenge det ikke bøtter ned hele tiden, og det gjorde det ikke i forrige uke. En dag var vi en tur til Ski for sjekk av Siane, og litt andre ting. En annen dag var vi i Oslo og hentet bilen min, og da viste det seg at de også hadde skiftet A/C reima, og dermed fungerte den igjen. Billig var det jo ikke, men enkelte ting bare må man ha i orden. Lørdag kjørte jeg gutta hjem så de fikk vært på fotballtrening, og da fikk jeg gjort litt papirarbeid og sjekket mail samtidig. Selv om vi er på hytta tar det bare 30 min. å kjøre hjem, noe som gjør at jeg er hjemom og sjekker både vanlig- og elektronisk post med jevne mellomrom.

Et par dager fisket Lars og gutta, og de fikk 5 torsk den ene dagen da de var ute med båten, og 3 den andre dagen da de fisket fra land. Alltid godt med egenfisket fisk, bare synd det er så mange bein i disse fiskene.

Denne og neste uke jobber både Lars og jeg, men vi kjører til og fra hytta, trafikken går jo som en drøm, særlig om morgenen. Lars kjører motorsykkel til Sandvika, og det går visst greit det også.

Vi har for tiden pause fra både utstillinger og agilitykonkurranser, første utstillingen blir 1. august på Moelven, der stiller jeg bare Gozita. Har begynt å melde på Xit til agilitykonkurranser, han debuterer i Fredrikstad siste helgen i august. Lars har ganske store forhåpninger til han, så det skal bli spennende å se hvordan det går. Søndag 26. juli skal jeg skrive for Moss og Omegn HK, syntes ikke jeg kunne si nei siden de har hjulpet meg og Follo flere ganger.

Hele uke 31 skal Lars og Xit på Follouka som er på Finnskogen, det blir første året at ikke Uzy er med der. Den uka har det for vane å være varmt, så la oss håpe det blir det, for da skal jeg feriere på hytta. Kanskje ikke så deilig for de som skal trene, men..... det er jo sommer da.

4. august har jeg bestilt tur med Kielbåten for faren min, Simen, Anders og meg. I den forbindelse måtte jeg ordne med pass til gutta. De er jo ikke så bereiste stakkars, siden de har foreldre som har masse hunder, og som aldri gidder å dra noe sted, bortsett fra når det er utstilling om noe som har med hunder å gjøre. Snart er de jo så store at de kan reise på egenhånd. Hadde sett for meg den lange køen på Politihuset i Oslo, men fredag for litt over en uke siden var det nesten ikke kø, og en uke tok det, så var passene i postkassen, slett ikke verst. Gleder meg til den turen, de nye Kielbåtene skal jo være ganske lekre. Lars har meldt seg frivillig som hundepasser.