mandag, februar 23, 2009

ENDELIG I GANG IGJEN.
Jeg vet det er snart 2 måneder siden jeg skrev noe her, men jeg har bare ikke hatt overskudd til å gjøre det. Året 2009 har ikke begynt helt som jeg ønsket og håpet; utrolig hvor fort livet kan bli snudd opp-ned, og de siste 5 ukene har jeg vært sykmeldt. Men, i morgen begynner jeg på jobb igjen, og med sol og plussgrader i dag ser jeg lyst på tiden fremover. Jeg har fått fjernet en masse snø fra terrassen, fin trim.

Året startet med at Alfi ble mormor, samboerene Bebe og Bailo hadde klart å lure muttern og fattern uten at noen egentlig helt skjønner hvordan de har klart det. Noen sier forøvrig at det er mulig å få til gjennom bur, og det var noen dager at de satt i bilen, i hvert sitt bur. Jaja, valper ble det ihvertfall. Sent fredag kveld 2. januar ringte Kenneth og fortalte at Bebe begynte å bli veldig urolig. Jeg pakket tingene mine, tok med meg Siane, Gozita og Ambra i bilen og dro hjem. Heldigvis var det kaldt og ok vær, og lite trafikk midt på natten. Jeg dro hjemom og fant frem valpekassa vår, men fikk ikke plass til bunnplata i bilen min, så jeg lot den stå utenfor garasjen. Det var blitt morgen da jeg kom til familien Johannesen, og etter en stund bestemte Kenneth og jeg at vi skulle dra for å hente den plata. Vi kom ikke lenger enn til rundkjøringen på Kolbotn, før Gry ringte og sa at det hadde kommet to valper, så vi snudde. Bebe var ganske urolig, og etter en stund dro Kenneth for å hente den plata mens jeg ble igjen sammen med Gry. Det ble mye bedre for Bebe da valpekassa var på plass. Det ble til slutt 10 valper; 2 tisper og 8 hanner, den ene tispa var veldig liten og fikk tillegg, men døde dagen etter, og det gjorde også en av de minste hannene. Neste helg er valpene 8 uker og leveringsklare, og heldigvis har de fått kjøpere til alle. Vi ønsker dere alle lykke til!

Søndag 11. januar var vi på NBSKs utstilling i Letohallen, jeg stilte Gozita for siste gang på valpeshow, også tok jeg med Siane. Det blir ikke så mye jeg stiller henne i år, og Gozita trenger masse tid til å utvikle seg. Dermed har vi for tiden en ganske lang utstillingspause, men kommer muligens til å prøve Gozita og Xit i slutten av april, og da kan det hende vi tar med Siane også. Alfi blir 8 år neste år, og da er hun veteran, det er ikke så mye å hente for henne på utstillinger nå. Ambra jobber vi med, hun er prosjekt for noen homeøpatistudenter, så får vi se hvordan det går.

Uzy har vært på tre agilitystevner så langt, det blir nok ikke like mye på han fremover heller. På de to første ble det disk, men på det siste ble det 12. plass i både agility og hopp, og Lars er fornøyd med det på sånne store stevner. Xit skal på agilitykurs 13. og 14. mars, men Lars har allerede kommet godt i gang med treningen og regner vel med å starte i konkurranser etter sommerferien en gang.

Berit og Baluba har vært i farten på tre utstillinger i år, på de to første ble det CERT og BIM, mens det ble en liten nedtur i Bø på lørdag, med blåsløyfe.

Hun mangler nå bare NKK certet, og Bebe mangler et lite cert etter at de har fylt 2 år 17. mars. Jeg har stor tro på at begge disse jentene skal bli championer i løpet av året.

Amigo var på utstilling forrige helg, og det gikk over all forventning, siden de var ganske labre iflg Helga-Mari. BIR og BIG 1, men han var dessverre alene i gruppefinalen. Det er vi jo ganske vant til på de mindre utstillingene.

Her er en oppsummering av 2008:
  • Siane ble plassert i BIS Veteran 8 ganger, fikk 3 CERT, ble plassert som både BIR og BIM for første gang nesten 9 år gammel, alle disse resultatene kom i løpet av de fem første månedene.
  • Uzy rykket opp i klasse 3 i både agility og hopp.
  • Alfi ble BIG 4 på NKKs utstilling i Bø, og Siane ble BIS 4 Veteran samme dag.
  • Xit ble født 2. mars, og vi hentet han i mai.
  • Pappa fylte 80 år 2. april.
  • Gozita ble født 18. april, og vi hentet henne i juni.
  • Anders holdt tale på Prinsdal Skole 17. mai som elevrådsleder.
  • Buffi fikk CERT og ble BIR i Tromsø 31. mai, den første fra B-kullet med cert.
  • Simen og Anders ble tenåringer 17. juni.
  • Bebe fikk sitt første CERT og ble BIM 21. juni.
  • Siane fylte 9 år 25. juni.
  • Lørdag kveld 5. juli, etter mange utstillinger i forbindelse med World Dog Show, ble Amigo SVENSK VILTSPORCHAMPION!
  • I slutten av juli ble Siane operert for magedreining, og hun klarte seg.
  • 5. august klarte Barnie og Peter anleggsprøven i viltspor i Sverige.
  • 20. august klarte både Lars og jeg jegerprøve eksamen.
  • 30. august fikk Amigo HP og ble prøvens 2. beste hund.
  • Amigo ble BIG 4 på NKKs utstilling i Rogaland 13. september.
  • Uzy ble Klubbmester i agility 3 mellom 13. september.
  • Gozita ble BIG 4 Valp i Askim 20. september.
  • 4. oktober fikk Bebe CERT og RES. CACIB på NKKs utstillling i Kongvinger.
  • I midten av oktober ble Siane operert for brokk etter operasjonen i juli, klarte seg gjennom den også. Men, til utstillingene i Tromsø måtte jeg dra uten henne.
  • Baluba fikk sitt første CERT, ble BIR og BIG 2 på Kongsbergutstillingen 8. november.
  • Fredag 21. november på Norsk Vinnerutstilling på Hamar fikk Bindji CK, RES. CACIB og ble 3 BTK. Mira fikk CK og ble 4 BTK. Baluba og Alfi fikk CK. Vi ble BIS AVLSKLASSE, og nr. 2 i oppdretterklasse med HP. Vi stilte med Mira, Baluba, Bebe og Bindji som avkom.
  • Lørdag kveld 22. november deltok vi på NKKs Veteran- og Vinnergalla med Siane og Alfi, ingen av dem gikk videre, men vi hadde det veldig hyggelig. Moro bare å få være med.
  • Alfi ble nr. 14 på NKKs mestvinnende avlshund 2008.
  • B-kullet ble ferdigrøntget med 8 x A på HD, 7 x A (UA) og 1 x C på AD.
Siane har blitt mestvinnende veterantispe i Norsk Berner Sennenhund Klubb og nr. 5 av 83 hunder på mestvinnende tispelista for 2008. Vi er veldig stolte av disse resultatene, og fjoråret var et kanonår for henne. Tre ganger sto hun på plassen bak NKK certet, som hun mangler for å bli Norsk Utstillingschampion.


Jeg vil avslutte denne bloggen med å si at jeg har lite sans for at enkelte bloggere henger ut andre på denne måten. Det må da være andre måter å rydde opp i konflikter enn å gjøre sånn. Til en viss grad kan jeg ha forståelse for at den det gjelder gjør det, men når det blir sånn smitte effekt ut av det, synes jeg det rett og slett er motbydelig. Selv om man ikke nevner navn, er det ikke vanskelig å forstå hvem det dreier seg om.