Ja, det er helt sant, dessverre. I begynnelsen av forrige uke merket jeg en "liten" utposning på magen til Siane der hun var sydd i forbindelse med magedreiningsoperasjonen i juli. Jeg tenkte vel ikke så veldig mye på det, men da jeg var hos Toril Malmer torsdag kveld i forbindelse med at Siane fikk akupunktur fikk jeg henne til å se/kjenne på det. Hun syntes ikke noe særlig om det, men ba meg ta kontakt med de som hadde operert Siane. Det gjorde jeg fredag morgen før jeg dro til kiropraktor, og Oslo Dyreklinikk tok henne inn med en gang. Dermed blir det ingen Tromsøtur på henne, og jeg var naturlig nok veldig skuffet over det, men det aller viktigste er selvfølgelig at Siane får leve videre forhåpentligvis noen år til. Jeg drar til Tromsø uten henne, og gleder meg til å treffe Buffi, Stine og Rita igjen. Jeg har tilbudt meg å være handler hvis noen skulle trenge hjelp, kan jo hende jeg får abstinenser ellers. Skal ihvertfall ta bilder av Stine og Buffi i utstillingsringen, og det blir sikkert noen av Rita også. Så får vi håpe at Siane kanskje kan bli med en annen gang.
Siden jeg ikke kan ha med hund på jobben lenger var jo det et dilemma også, men snille Liv og Gunnar har Siane frem til torsdag kveld. Det er faktisk første gangen Siane er på overnatting hos dem.
Helgen 4. - 5. oktober var det NKK utstilling i Kongsvinger, stabyhoun lørdag og berner søndag. Jeg sto opp grytidlig lørdag morgen, og dro innom på Skedsmokorset og hentet Baluba hos hun som passet henne og Chivas mens Berit og Rune var i London. Kenneth & Gry hadde dratt rett fra høstferie i Trysil og til Kongsvinger fredag kveld, og overnattet i bobilen. Jeg var ute i god tid, deilig det også, og konstaterte at Baluba ikke trivdes veldig godt i hallen. Etter noen SMS frem og tilbake med Berit bestemte jeg meg for å ikke stille henne, dumt å presse henne, bedre å la Berit trene med henne til det blir noe positivt ut av det.
Vi var ikke store optimister vi norske, for vi visste at Verdensvinneren og BIR fra Stockholm i sommer skulle komme. Det var to hanner påmeldt, brødrene Bonus og Bailo, men Bonus kom ikke. Det ble full pakke på Bailo. Så var det tispenes tur, Emke debuterte i juniorklasse med en 1. premie. Deretter var det Bebe i unghundklassen, og spenningen var til å ta og føle på om hvordan hun kom til å oppføre seg i ringen. Men, det så ut til at nykkene fra i sommer var glemt, og hun fikk CK, det fikk også Ella (verdensvinneren) i åpen klasse. Alfi var alene i championklassen, og fikk CK, så da var vi tre som skulle konkurrere i beste tispeklasse. Jeg var så utrolig glad da det ble Alfi som vant, med Bebe som nr. 2, hun fikk NKK certet og Res. CACIB, kjempegøy! Bailo trakk det lengste strået i BIR/BIM, og ble til slutt BIG 3! GRATULERER Kenneth og Gry, Kenneth hadde ordentlig tårer i øynene da han kom ut av grupperingen, så rørt var han.
Baluba kom seg veldig i løpet av dagen i utstillingshallen, så vi får se på det som fin trening. Jeg leverte henne hjemme hos Berit på vei hjem fra Kongsvinger.
Søndag var det klart for bernerene, og vi hadde også oppmøte grytidlig. Lørdag kveld kom Lillian med Cinnia, som vi skulle ha med til Kongsvinger. En forsiktig dame som ikke var spesielt brautende i flokken vår. Jeg lot henne ligge ute på gangen utenfor soverommet sammen med Siane om natten, og hun hadde en 2-3 ulinger før det ble helt stille. Vi dro ikke like tidlig som lørdag, Lars var med denne dagen, han ville ikke begge dager. Cinnia fikk 1. premie, og jeg mente at dommeren ville ha oss med videre, men ble litt usikker og spurte ringsekretær som sa nei. Forskjellen var nemlig at han tok de andre i hånden, mens han vinket oss inn i midten, trodde jeg. Ja, ja, Cinnia fikk en flott kritikk ihvertfall. Må nevne at Lillian ringte meg søndag ettermiddag, hun hadde vært i Danmark, Cinnia hadde vunnet åpen klasse og fått cert - GRATULERER Lillian!!!
I veteranklassen var det Siane og Akela, Siane ble nr. 1 med CK, og siden dommeren rangerte alle i beste tispeklasse med CK sto hun som nr. 5. Var fornøyd med det, og dommeren likte henne godt. Jeg gledet meg allerede da til å stille for han i Tromsø, men sånn gikk det altså ikke.
Jeg begynte å skrive denne bloggen i går ettermiddag (tirsdag 14.), men ble ikke ferdig, så da fortsetter jeg nå i dag onsdag. Satt nemlig litt lenger på jobben siden jeg skulle på et møte hos NKK kl. 18. Lars var på teorikveld i forbindelse med grunnkurset vi skal begynne på hos Din Beste Venn, det begynner torsdag. Skal bli godt å komme i gang igjen med disse "barna".
Fredag kveld drar jeg til Tromsø, og som tidligere nevnt, jeg gleder meg masse. Nå har jo den verste skuffelsen lagt seg med at Siane ikke blir med. Jeg er sikker på at vi kommer til å få det kjempekoselig hos familien Ringjord vi som skal bo der. Flyet hjem går mandag ettermiddag, så jeg håper at været blir så noenlunde bra, sånn at det er mulig å se noe av den byen når jeg først er der.
Ellers har vi nå ingen utstillingsplaner før Hamar 21. og 22. november, men der får vi nok en gang krysse fingrene for at vi kan få premieringer nok til å stille avls- og oppdrettergruppe. De som stilles fra oss er Baluba, Bebe og Mira, vi låner med oss Bindji i tillegg til Alfi. Lørdag stiller jeg Siane, også håper jeg at enten begge eller ihvertfall en av dem, Alfi eller Siane, kommer med på Vinner- og Veterangallaen til NKK lørdag kveld.
Gozita var alene i rasen, noen andre var et annet sted, men dommeren likte henne godt. Det var 7 med i gruppefinalen, de plasserte 5, og hun ble nr. 4, jeg var kjempefornøyd jeg! Lille dokka vår står og traver så fint i ringen, hun er kanskje ikke så liten lenger da.
Har ingen planer om noen flere valpeshow nå, mulig jeg stiller Gozita i romjulen i Letohallen. Siste helgen i oktober orker jeg ikke siden jeg skal til Tromsø helgen før, og valpeshowet på Kongsberg i november synes jeg er ALTFOR dyrt - 220,- pr valp betaler ikke jeg.
Lars har ingen flere konkurranseplaner med han i år. Siden det nå ikke er jakt på opprykk, kommer han til å gå konkurranser der de kan stille mellomlag. I disse økonomiske tider kan det vel være greit at vi bremser litt på disse tingene, det blir noen kroner i løpet av 1 år.
Jeg møtte Berit og Rune kl. 11 hjemme hos dem søndag før vi dro til Gardermoen igjen. Jeg lot Alfi få gå det lange sporet, og det var helt tydelig at hun ikke var vant til så langt spor. Hun stoppet helt opp sånn ca halvveis, men fikk henne i gang igjen etter en stund. Sporet gikk på veldig varierende underlag, og vi krysset et par skogsveier, det er hun heller ikke vant til. Det hadde blåst helt fra vi la sporet til det ble gått, så det var et veldig vanskelig spor. Alt i alt synes jeg det gikk ganske bra, men tror nok kanskje ikke hun hadde funnet slutten hvis vi ikke hadde visst hvor sporet var.
Ambras spor var vi litt usikre på hvor langt var, men Rune ble med da vi gikk det, og han antydet ca 350 meter. Sporet hennes gikk på enklere underlag, men hun går virkelig bra nå. Litt morsomt å se henne når hun jobber, og hun er så mye enklere å lese enn sin mor (som man aldri vet om er på spor eller tur). Litt småtteri var det kanskje, men ikke noe som jeg synes er verdt å sette fingeren på. Jeg må få gått en sporprøve med henne nå før vinteren kommer, og da tar jeg vel med meg Alfi også.
Før vi gikk sporene til Alfi og Ambra la jeg ut et spor til Gozita, litt lenger enn sist med blod hele veien og litt lenger mellom Frolic bitene. Den frøkna er skikkelig spornøye, hører den nesa går lang vei. Hun hadde gått forbi en Frolic på vei til sporslutt, men ga seg ikke før hun fant den. Litt morsomt det da. Også er hun så sliten etterpå, fullstendig skutt både i bilen og etter at vi kom hjem.
